Egretthegre og gråhegre dominerte mange innlandskolonier i Sør-Korea

En landsdekkende analyse av kolonirugende hegrer i Sør-Korea fant at gråhegre (Ardea cinerea) og egretthegre (Ardea alba) var de dominerende storvokste artene og preget mange kolonigrupper i innlandet, mens mellomstore og mindre arter var sterkere konsentrert i sørlige provinser og lavlandsområder langs vestkysten. Den fagfellevurderte studien ble publisert 17. juni 2026 i Scientific Reports.
Forskerne samlet artsspesifikke reirtall fra 176 aktive hekkekolonier som ble undersøkt i hekkesesongene 2018 og 2019. Gråhegre forekom i 166 kolonier og egretthegre i 134. Duskhegre (Ardea intermedia) ble registrert i 54 kolonier, silkehegre (Egretta garzetta) i 46, natthegre (Nycticorax nycticorax) i 45 og bøffelhegre (Ardea coromanda), omtalt som cattle egret i studien, i 40.
Det regionale mønsteret var ikke ensartet. Kolonier i sørlige innlandsområder og sørøst var ofte store, blandede ansamlinger dominert av gråhegre og egretthegre. I storbyområder og på de vestlige kystslettene forekom silkehegre, bøffelhegre og natthegre oftere som viktige deler av koloniene, mens kolonier i sentrale innlandsområder og langs østkysten ofte var mindre og enklere, gjerne med bare én eller to hekkearter.
Seks kolonigrupper skilte storvokste arter fra grupper med flere småarter
Forskerne brukte et selvorganiserende kart, en analysemetode som grupperer kolonier med lik flerarts-sammensetning av reir uten å definere gruppene på forhånd. Analysen ga seks tydelige kolonigrupper som skilte seg i dominerende arter, artsrikdom og geografisk utbredelse.
I gruppe III og VI sto storvokste arter for mer enn 90 % av reirene. Gruppe V viste motsatt struktur: mellomstore og små arter sto for over 80 % av reirene. De øvrige gruppene hadde mer blandet artssammensetning.
Ulike landskapsvariabler var viktigst på ulike avstander
Deretter sammenlignet forskerne kolonigruppene med arealdekket rundt koloniene på fem romlige skalaer: 500 meter, 1 kilometer, 3 kilometer, 5 kilometer og 10 kilometer. Random Forest-modeller rangerte hvilke arealvariabler som best skilte kolonigruppene på hver avstand. Modellene hadde bare moderat klassifikasjonsnøyaktighet, og forfatterne behandler dem derfor først og fremst som utforskende verktøy for å sammenligne den relative betydningen av landskapsvariabler, ikke som presise prediksjonsmodeller for kolonitype. Hvilke miljøvariabler som hang sterkest sammen med kolonitype endret seg med skalaen.
Bebygde områder, skjøttet urtevegetasjon og vannrelatert arealdekke var viktige på liten skala. Naturlige grasområder, bart areal og trevegetasjon fikk større betydning på mellomskalaene, mens bredere arealbruksvariabler fortsatt var viktige på 10 kilometers skala.
Forfatterne konkluderer med at artssammensetningen i blandede hegrekolonier gjenspeiler landskapsforhold som virker på flere romlige skalaer samtidig, ikke bare forholdene ved selve hekkeplassen. Den landsdekkende analysen presenteres som et rammeverk for å forstå hvordan framtidige arealendringer kan omforme landskapene som støtter kolonirugende våtmarksfugler i Sør-Korea.
ARTER I SAKEN
Arter i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.








