Hopp til innhold

Miljøprøver av avføring på Rügen ga lavere påvisningsandel av Echinococcus multilocularis enn kadaverundersøkelser

Wild red fox vixen in Western Pomerania Lagoon Area National Park, Germany
Forskning · Sykdom, parasitter & mikrobiologi

I kommunene Schaprode og Trent vest på Rügen i Tyskland sammenlignet forskerne to måter å overvåke revens dvergbendelorm Echinococcus multilocularis på: undersøkelser av felte rødrever (Vulpes vulpes) og mårhunder (Nyctereutes procyonoides) etter døden og PCR-analyser av avføring samlet systematisk ute i terrenget.

Begge artene er endeverter, som betyr at voksne bendelorm kan leve i tarmen og produsere egg som skilles ut med avføringen. Studien undersøkte om miljøprøver kan være et raskere og mindre arbeidskrevende supplement til overvåking som er avhengig av felte dyr.

Kadaverundersøkelsene ga høyest positiv andel

Mellom november 2023 og mars 2025 leverte jegere 58 rødrever og 26 mårhunder fra Schaprode og Trent. Tarmundersøkelse kombinert med sanntids-PCR påviste E. multilocularis hos 22 rever, eller 37,9 %, og fire mårhunder, eller 15,4 %.

Kadavermaterialet var ikke geografisk balansert. De fleste dyrene kom fra én jeger, og de undersøkte dyrene representerte et mindre område enn den senere miljøundersøkelsen. Andelene i kadavermaterialet skal derfor ikke leses som et presist prevalensestimat for hele Rügen.

Miljøprøvene dekket et større område, men ga færre positive funn

Under 13 feltbesøk i februar–april 2025 samlet tomannslag inn 365 avføringsprøver over et langt større område. Artsbestemmelse med PCR identifiserte 205 som reveavføring og ti som avføring fra mårhund.

Parasitt-DNA ble funnet i 37 av 204 brukbare reveprøver, eller 18,1 %, og i én av de ti mårhundprøvene. Hos rev var den positive andelen i miljøprøvene signifikant lavere enn de 37,9 % i kadavermaterialet. Mårhundutvalget var for lite til samme statistiske sammenligning.

Forfatterne beskriver derfor miljøanalysen som tilsynelatende mindre sensitiv i denne studien. Den praktiske styrken var en annen: prøvene dekket omtrent tre ganger så stort areal, krevde mindre arbeid og tid og bekreftet parasittforekomst i begge kommunene uten å vente på at nok kadavre skulle bli tilgjengelige.

Prøver med bedre verts-DNA ga et resultat nærmere kadavermaterialet

Forskerne brukte mengden påvisbart reve-DNA som ett mål på prøvekvalitet. Da analysen ble begrenset til avføringsprøver med sterkere reve-DNA-signal, steg andelen som var positiv for E. multilocularis til 26,3 %.

Mikrosatellittgenotyping ble deretter brukt til å redusere et annet problem: flere avføringsprøver kan komme fra samme dyr. Etter at sannsynlige gjentakelser var slått sammen, ble 33 prøver tolket som ulike rever; ni av dem, eller 27,3 %, var positive. Begge kontrollene flyttet miljøresultatet nærmere kadaverresultatet.

Studien diskuterer flere grunner til at miljøprøver kan miste parasittsignal før analyse. DNA kan brytes ned ute i naturen, parasittmateriale er ikke jevnt fordelt i all avføring, utskillelsen kan variere gjennom infeksjonen, og PCR kan påvirkes av hemmende stoffer. Dette er plausible forklaringer på metodeforskjellen, ikke effekter som ble testet hver for seg i felt.

Resultatet gjelder Schaprode og Trent

De relativt høye positive andelene tyder på at E. multilocularis er godt etablert i de to studiekommunene. Forfatterne understreker uttrykkelig at resultatene ikke skal generaliseres til hele Rügen eller til Mecklenburg-Vorpommern.

De to overvåkingsmetodene har dermed ulike styrker. Kadaverundersøkelsene ga høyere tilsynelatende prevalens, mens miljøprøvene ga raskere og bredere geografisk dekning. Utvalg av ferskere prøver med mye verts-DNA og kontroll for flere prøver fra samme rev kan gjøre miljøovervåkingen mer nyttig når målet er å anslå hvor vanlig parasitten er.

Kilder og bildekreditering

  1. Wassermann, J., Bussi, M., Abs, M., Kunisch, A.-M., Oettler, M. J., Krebs, M., Rachel, F., Heck, J., Luttermann, C., Schmüser, H., Wernike, K., Sauter-Louis, C., Bergmann, H., & Schares, G. R. M. (2026). How can environmental fecal sampling support Echinococcus multilocularis surveillance in wild carnivores? Food and Waterborne Parasitology, 44, e00352. https://doi.org/10.1016/j.fawpar.2026.e00352Primary open-access research article first published electronically 27 June 2026. In two municipalities on Rügen, combined necropsy/PCR testing detected Echinococcus multilocularis in 37.9% of 58 red foxes and 15.4% of 26 raccoon dogs. Among 365 environmental fecal samples, species PCR identified 56.2% as fox feces; parasite DNA was found in 18.1% of those fox samples. Environmental sampling was less sensitive but less labour-intensive and confirmed local parasite presence.

Bilde: Galanalag / Wikimedia Commons — vill rødrevhunn (Vulpes vulpes) ved hiet i Nationalpark Vorpommersche Boddenlandschaft, Vorpommern-Rügen, Tyskland, fotografert 15. mai 2021; CC BY-SA 4.0; original 4015×2676, uten tvungen 16:9-beskjæring. Representativt bilde for saken; ikke framstilt som et dyr eller en situasjon fra den omtalte studien eller hendelsen. · CC BY-SA 4.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Sykdom, parasitter & mikrobiologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Rødrev Vulpes vulpes Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.