Skifter i fiskesamfunnet sammenfalt med endret nedgang i PCDD/F i lomviegg

En studie publisert 3. mai 2026 undersøkte hvordan langsiktige endringer i næringsnettet i den sentrale Østersjøen sammenfalt med konsentrasjoner av polyklorerte dibenzodioksiner og dibenzofuraner (PCDD/F) i egg fra lomvi (Uria aalge) på Stora Karlsö i Sverige. PCDD/F er persistente og fettløselige organiske miljøgifter som hovedsakelig dannes som biprodukter fra industri- og forbrenningsprosesser og kan hope seg opp gjennom næringsnettet. Forskerne kombinerte forurensningsmålinger fra egg samlet mellom 1968 og 2022 med data om fiskesamfunn og miljøforhold. I overvåkingsprogrammet ble ti egg analysert hvert år, enten enkeltvis eller som sammenslåtte prøver.
Tre faser i fiskesamfunnet fulgte tre ulike miljøgifttrender
Fiskesamfunnet delte seg i tre hovedfaser. I 1976–1986 var torsk og sild fremtredende, i 1987–2001 dominerte brisling, og i 2002–2021 økte trepigget stingsild markant mens torsken forble på et lavt nivå. Fasene sammenfalt med svært ulike utviklingstrekk i toksiske ekvivalenter (TEQ) av PCDD/F i lomviegg: en nedgang på 6,4 % per år i første fase, et tilnærmet uendret nivå med en beregnet økning på 0,27 % per år i den andre og en ny nedgang på 3,8 % per år i den tredje. TEQ samler konsentrasjonene av ulike PCDD/F-forbindelser i ett mål ved å vekte hver forbindelse etter dens relative giftighet for fugler.

Skiftene i fiskesamfunnet fulgte bredere endringer i økosystemet
Forfatterne analyserte også miljøforhold og menneskelig påvirkning knyttet til endringene i fiskesamfunnet. Temperatur, saltholdighet, dyreplanktonets størrelse og fiskepress bidro alle til forskjeller mellom fasene. Gytebestanden av torsk var den sterkeste variabelen som skilte fiskesamfunnene, mens den nyeste fasen var knyttet til varmere sommervann, mindre dyreplankton og lavere forekomst av torsk.
Diettendringer kan ha påvirket eksponeringen for miljøgifter
Koblingen til lomvienes diett står sentralt i forfatternes tolkning. I den brislingdominerte fasen førte høy tetthet av brisling og sild til dårligere vekst og lavere fettinnhold hos disse fiskene. Lomviene kan derfor ha måttet spise mer bytte for å få samme energimengde, noe som kan ha økt inntaket av PCDD/F og bidratt til platået på 1990-tallet. I den nyeste fasen kan trepigget stingsild ha blitt viktigere som bytte. En nyere diettstudie som forfatterne viser til, fant at stingsild utgjorde 27 % av dietten hos voksne lomvier. Stingsild lever kortere enn brisling og kan derfor akkumulere mindre PCDD/F; et dietskifte mot stingsild kan dermed ha bidratt til den fornyede nedgangen. Forfatterne understreker at denne mekanismen fortsatt er en hypotese som må testes direkte.
Én PCDD/F-forbindelse, 2,3,4,7,8-pentaklordibenzofuran (PeCDF), bidro særlig sterkt til den samlede TEQ-utviklingen fordi den forekom i høyest konsentrasjon i eggene, er svært bioakkumulerende og får høy giftighetsvekt for fugler i TEQ-beregningen.
Forskerne konkluderer med at det langsiktige mønsteret av miljøgifter i lomviegg ikke kan forstås ut fra utslippsreduksjoner alene. Forfatterne kunne ikke vurdere den toksikologiske betydningen av de målte konsentrasjonene i eggene, fordi tersklene for skadelige virkninger av PCDD/F hos fugler fortsatt er usikre.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



