Hopp til innhold

Første kartlegging fant over 20 varianter i pilfinkens priongen

Eurasian tree sparrow perched on a branch at Aliabad, Pakistan

Den første detaljerte kartleggingen av prionproteingenet hos pilfink (Passer montanus) har avdekket betydelig genetisk variasjon. PRNP koder for det normale prionproteinet PrP. Hos pattedyr kan bestemte former av dette proteinet feilfolde og utløse prionsykdommer, men naturlig prioninfeksjon er aldri dokumentert hos fugler. Sekvensering av DNA fra 44 pilfinker avdekket over 20 varianter i PRNP, blant annet endringer som bytter ut aminosyrer i proteinet.

Studien undersøkte DNA fra 44 pilfinker levert av Sør-Koreas nasjonale institutt for biologiske ressurser, med prøver fra flere deler av landet. Forskerne sekvenserte hele den proteinkodende delen av PRNP, målte hvor vanlige variantene var og rekonstruerte haplotyper — kombinasjoner av genetiske varianter som følger hverandre. Deretter brukte de datamodeller til å forutsi hvordan utvalgte varianter kan påvirke PrP-proteinets struktur, løselighet og tendens til å danne aggregater.

Diagram og sekvenseringskurver som viser varianter i pilfinkens PRNP-gen
PRNP-genets struktur og sekvenseringskurver for enkeltbasevariantene som ble identifisert i studien. Figur 1 fra Truong mfl. (2026), Frontiers in Veterinary Science, CC BY 4.0. Kilde.

Ni endringer i proteinsekvensen

Ni av de identifiserte polymorfismene var såkalte ikke-synonyme substitusjoner – DNA-endringer som er ventet å bytte ut én aminosyre med en annen. Tre andre varianter var innsettinger eller slettinger i en gjentatt del av genet. Forskerne rekonstruerte 18 haplotyper som forekom med en frekvens over to prosent. Det viser at de undersøkte fuglene ikke alle bar den samme utgaven av PRNP.

En sletting i området med gjentatte heksapeptider var særlig vanlig: 18 av de 44 fuglene hadde ett eller to eksemplarer av denne allelen. Forskerne påpeker at den høye frekvensen tyder på at varianten neppe har en sterk negativ effekt på overlevelse eller reproduksjon, men dette er en indirekte slutning.

Beregninger er ikke diagnoser

Blant aminosyreendringene ga varianten A121V de tydeligste varselsignalene i datamodellene. Den ble beregnet å redusere proteinets løselighet, øke tendensen til amyloiddannelse og skape en lokal strukturendring. To andre substitusjoner, L5P og W105R, ble også vurdert som potensielt skadelige av minst én beregningsmetode.

Resultatene viser ikke at noen av pilfinkene hadde prionsykdom. Forskerne undersøkte verken sykdom hos individene eller demonstrerte eksperimentelt at variantene får proteiner til å folde seg feil. Analysen forutsier molekylære virkninger fra gensekvenser og strukturmodeller. Laboratorieforsøk må til for å avgjøre om variantene faktisk endrer proteinfolding, sammenklumping eller omdanning.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Genetikk & genomikk

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Pilfink Passer montanus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.