Gresshoppesanger og pilfink gikk kraftig tilbake ved en portugisisk ringmerkingsstasjon

Tjuesju år med standardisert høstringmerking ved Santo André i Sørvest-Portugal viste kraftige tilbakeganger hos flere spurvefugler. Alle de fem langdistansetrekkerne gikk tilbake, og gresshoppesanger (Locustella naevia) var blant tre arter som nå knapt forekommer ved stasjonen. Blant standfuglene hadde pilfink (Passer montanus) den bratteste nedgangen og ble ikke registrert etter 2022.
Forskerne analyserte fangstdata fra 1997 til 2024 for 16 spurvefuglarter. Årlige mengdeindekser ble korrigert for forskjeller i ringmerkingsinnsats, slik at langsiktige endringer ved stasjonen kunne sammenlignes. Resultatene beskriver fangstbasert relativ mengde ved Santo André under høsttrekket og måler ikke i seg selv bestandsstørrelsen i hele regionen.
Alle de fem langdistansetrekkerne gikk tilbake
Rørsanger (Acrocephalus scirpaceus), sivsanger (A. schoenobaenus), sumpsanger (Locustella luscinioides), gresshoppesanger og løvsanger (Phylloscopus trochilus) gikk alle tilbake gjennom studieperioden. Sumpsanger, gresshoppesanger og sivsanger hadde de kraftigste tilbakegangene og forekommer nå knapt ved Santo André.
De tre kortdistansetrekkerne viste et annet mønster. Blåstrupe (Luscinia svecica) gikk tilbake, mens gransanger (Phylloscopus collybita) og munk (Sylvia atricapilla) økte.

Pilfink ble ikke registrert etter 2022
Blant de åtte standfuglene hadde pilfink den bratteste nedgangen. Fangstene nådde toppen i 2004, holdt seg forholdsvis høye fram til 2012 og falt deretter mot null. Forfatterne tolker manglende registreringer etter 2022 som mulig lokal utdøing eller en kraftig reduksjon i bruken av området, ikke som dokumentasjon på at arten er borte fra hele regionen.
Svarthodesanger (Curruca melanocephala) gikk også tilbake. Rødstrupe (Erithacus rubecula) og svarttrost (Turdus merula) økte, mens cettisanger (Cettia cetti), grønnfink (Chloris chloris), blåmeis (Cyanistes caeruleus) og kjøttmeis (Parus major) ikke viste noen statistisk støttet langtidsendring.

Forfatterne knytter mange av nedgangene til avhengighet av insekter
Forfatterne mener konsentrasjonen av tilbakeganger blant insektavhengige fugler er forenlig med bredere forstyrrelser i næringsgrunnlaget knyttet til insektnedgang. De peker på habitattap, bruk av plantevernmidler, forurensning og klimaendringer som viktige drivere bak insektnedgang dokumentert andre steder, men selve insektmengden ble ikke målt ved Santo André.
Studiens egen klassifisering av kosthold gjør mønsteret mer sammensatt enn et enkelt skille mellom insektetere og andre fugler. Cettisanger ble klassifisert som insekteter, men viste ingen statistisk støttet nedgang, mens de tilbakegående pilfink og svarthodesanger ble klassifisert som omnivorer.
Lokale forhold som habitatkvalitet, vær, konkurrenter og predatorer kan også påvirke fangsttall. Forfatterne rapporterer likevel at habitatene som ble brukt ved ringmerkingsstasjonen holdt seg nokså like gjennom overvåkingsperioden, og mener at mindre lokale endringer neppe forklarer de sterkeste langsiktige mønstrene.
ARTER I SAKEN
Arter i saken
Rørsanger
Acrocephalus scirpaceus Utforsk arten →
Grønnfink
Chloris chloris Utforsk arten →
Blåmeis
Cyanistes caeruleus Utforsk arten →
Rødstrupe
Erithacus rubecula Utforsk arten →
Gresshoppesanger
Locustella naevia Utforsk arten →
Blåstrupe
Luscinia svecica Utforsk arten →
Kjøttmeis
Parus major Utforsk arten →
Pilfink
Passer montanus Utforsk arten →
Gransanger
Phylloscopus collybita Utforsk arten →
Løvsanger
Phylloscopus trochilus Utforsk arten →
Munk
Sylvia atricapilla Utforsk arten →
Svarttrost
Turdus merula Utforsk arten →
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.


