Nære slektninger blant hærfugler, kakelarer og hornfugler hadde likere bakteriesamfunn i gumpkjertelen
Nært beslektede fugler i hornfuglordenen hadde likere bakteriesamfunn i sekretet fra gumpkjertelen. Kjertelen sitter ved haleroten og skiller ut et sekret som fuglene fordeler i fjærdrakten under fjærstell. Studien, publisert 7. august 2026, undersøkte om mikrobiomet i kjertelen fulgte det evolusjonære slektskapet mellom hærfugler, kakelarer og hornfugler.
Forskerne sammenlignet åtte taksa i hornfuglordenen: tre underarter av hærfugl (Upupa epops), to arter av kakelarer og tre hornfuglarter, blant annet banantoko (Tockus leucomelas). Blåråke ble brukt som utgruppe i sammenligningen. Prøvene kom fra hekkende fugler i Spania, Sveits, Namibia, Sør-Afrika og Kina. Bakteriesamfunnene ble undersøkt i gumpkjertelsekret fra 69 hærfugler, 17 kakelarer og 59 hornfugler, med 24 blåråker som utgruppe. Forskerne brukte høykapasitetssekvensering av en del av bakterienes 16S-rRNA-gen, en mye brukt genetisk markør for å skille bakterielinjer fra hverandre og sammenligne sammensetningen av mikrobielle samfunn.
Mikrobiomet fulgte vertenes slektskap
Forskjellene mellom bakteriesamfunnene hang sammen med den evolusjonære avstanden mellom fugletaksaene: nære slektninger hadde gjennomgående likere mikrobiomer. Dette mønsteret kalles fylosymbiose — sammensetningen av et vertstilknyttet mikrobiom følger vertenes slektskap tettere enn forventet ved tilfeldighet.
Fylosymbiose betyr ikke i seg selv at bakteriene og fuglene er bevist å ha utviklet seg sammen. Forfatterne diskuterer både nedarvede egenskaper hos vertene og artsspesifikk økologi som mulige påvirkninger på hvilke bakterier som kan leve i kjertelen. De påpeker også at flere fjernt beslektede studiearter levde i de samme områdene, mens de tre hærfuglunderartene ble undersøkt på ulike kontinenter. Geografi alene virker derfor lite egnet til å forklare slektskapsmønsteret.
Den antimikrobielle funksjonen fulgte et annet mønster
Hærfugler og kakelarer er kjent for å ha symbiotiske bakterier i gumpkjertelen som kan produsere antimikrobielle stoffer. I den nye studien dyrket forskerne bakterieisolater og målte hvor sterkt de hemmet tre indikatorbakterier. Den antimikrobielle aktiviteten økte eller sank ikke systematisk med den evolusjonære avstanden mellom vertene.
Hos hærfugler og kakelarer hang sammensetningen av bakteriesamfunnet likevel sammen med den antimikrobielle aktiviteten, og den relative mengden av enkelte bakteriestammer bidro til å forutsi sterkere eller svakere hemming. Forfatterne foreslår derfor at antimikrobielle funksjoner kan bidra til fylosymbiosemønsteret, men studien viser ikke et enkelt én-til-én-forhold mellom vertenes slektskap og den antimikrobielle aktiviteten.
Sykdom, parasitter & mikrobiologi
Lignende nyheter
Tarmmikrobiomene hos ni Kruger-pattedyr grupperte seg tydeligere etter diettype enn art
En studie av 89 kvalitetsfiltrerte avføringsprøver fra ni ville pattedyrarter i Kruger nasjonalpark fant tydelige mikrobiomgrupper hos rovdyr,…
Les saken →
Nesten tre av fire trekkende rødvingetroster hadde flått under to milde belgiske høster
Flått ble funnet på 72,9 % av 284 rødvingetroster på sent høsttrekk i Belgia; 12,9 % av 698…
Les saken →
Gråkråke var knyttet til 87 rapporterte vestnilvirusutbrudd hos fugl i Europa
ECDC–EFSA-rapporten fra september knyttet gråkråke til 87 rapporterte vestnilvirusutbrudd hos fugl, skjære til 70 og svartkråke til 18,…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arter i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.