Hopp til innhold

Nære slektninger blant hærfugler, kakelarer og hornfugler hadde likere bakteriesamfunn i gumpkjertelen

Wild Eurasian hoopoe

Nært beslektede fugler i hornfuglordenen hadde likere bakteriesamfunn i sekretet fra gumpkjertelen. Kjertelen sitter ved haleroten og skiller ut et sekret som fuglene fordeler i fjærdrakten under fjærstell. Studien, publisert 7. august 2026, undersøkte om mikrobiomet i kjertelen fulgte det evolusjonære slektskapet mellom hærfugler, kakelarer og hornfugler.

Forskerne sammenlignet åtte taksa i hornfuglordenen: tre underarter av hærfugl (Upupa epops), to arter av kakelarer og tre hornfuglarter, blant annet banantoko (Tockus leucomelas). Blåråke ble brukt som utgruppe i sammenligningen. Prøvene kom fra hekkende fugler i Spania, Sveits, Namibia, Sør-Afrika og Kina. Bakteriesamfunnene ble undersøkt i gumpkjertelsekret fra 69 hærfugler, 17 kakelarer og 59 hornfugler, med 24 blåråker som utgruppe. Forskerne brukte høykapasitetssekvensering av en del av bakterienes 16S-rRNA-gen, en mye brukt genetisk markør for å skille bakterielinjer fra hverandre og sammenligne sammensetningen av mikrobielle samfunn.

Mikrobiomet fulgte vertenes slektskap

Forskjellene mellom bakteriesamfunnene hang sammen med den evolusjonære avstanden mellom fugletaksaene: nære slektninger hadde gjennomgående likere mikrobiomer. Dette mønsteret kalles fylosymbiose — sammensetningen av et vertstilknyttet mikrobiom følger vertenes slektskap tettere enn forventet ved tilfeldighet.

Fylosymbiose betyr ikke i seg selv at bakteriene og fuglene er bevist å ha utviklet seg sammen. Forfatterne diskuterer både nedarvede egenskaper hos vertene og artsspesifikk økologi som mulige påvirkninger på hvilke bakterier som kan leve i kjertelen. De påpeker også at flere fjernt beslektede studiearter levde i de samme områdene, mens de tre hærfuglunderartene ble undersøkt på ulike kontinenter. Geografi alene virker derfor lite egnet til å forklare slektskapsmønsteret.

Den antimikrobielle funksjonen fulgte et annet mønster

Hærfugler og kakelarer er kjent for å ha symbiotiske bakterier i gumpkjertelen som kan produsere antimikrobielle stoffer. I den nye studien dyrket forskerne bakterieisolater og målte hvor sterkt de hemmet tre indikatorbakterier. Den antimikrobielle aktiviteten økte eller sank ikke systematisk med den evolusjonære avstanden mellom vertene.

Hos hærfugler og kakelarer hang sammensetningen av bakteriesamfunnet likevel sammen med den antimikrobielle aktiviteten, og den relative mengden av enkelte bakteriestammer bidro til å forutsi sterkere eller svakere hemming. Forfatterne foreslår derfor at antimikrobielle funksjoner kan bidra til fylosymbiosemønsteret, men studien viser ikke et enkelt én-til-én-forhold mellom vertenes slektskap og den antimikrobielle aktiviteten.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Sykdom, parasitter & mikrobiologi

ARTER I SAKEN

Arter i saken

Hærfugl Upupa epops Utforsk arten Kanelhærfugl Upupa africana Utforsk arten Banantoko Tockus leucomelas Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.