Avføring fra kjøttmeis ga ekstra PFAS-informasjon, men kunne ikke erstatte plasma eller fjær
En studie av kjøttmeis (Parus major) rundt Antwerpen i Belgia fant at avføring kan gi nyttig tilleggsinformasjon i PFAS-overvåking, men ikke erstatte blodplasma eller fjær. Forskerne sammenlignet 42 utvalgte PFAS-stoffer hos voksne fugler og unger fra fire lokaliteter: et fluorokjemisk fabrikkområde i Zwijndrecht, det nærliggende naturreservatet Blokkersdijk, Vlietbos rundt 1–2 kilometer unna og Fort 7 i Antwerpen.
PFAS er persistente kjemikalier fra industri og forbrukerprodukter som kan hope seg opp i organismer. Kjøttmeis egner seg som bioindikator på land fordi arten er stedbunden og har forholdsvis små leveområder, slik at kjemisk eksponering kan gjenspeile lokal forurensning. Avføring er særlig interessant i overvåking fordi prøver kan samles inn uten å fange fuglen.
De tre prøvetypene hadde ulike PFAS-profiler
De kjemiske profilene var forskjellige i plasma, fjær og avføring. Ved fabrikkområdet, Blokkersdijk og Vlietbos dominerte langkjedede perfluoralkylsulfonsyrer i de fleste profilene, med PFOS som det mest fremtredende stoffet hos både voksne og unger. Fort 7 hadde et mer sammensatt mønster mellom prøvetypene. Enkelte forbindelser var sterkt knyttet til ett materiale; diPAP-forbindelser ble for eksempel bare påvist i fjær.
Forskjellene er viktige fordi de tre materialene ikke registrerer eksponering på samme måte. PFAS kan tas opp, bindes eller skilles ut forskjellig i plasma, fjær og avføring, og prøvetypene kan representere ulike tidsrom. En konsentrasjon i ett materiale kan derfor ikke uten videre tolkes som tilsvarende en konsentrasjon i et annet.
Avføring supplerte, men erstattet ikke andre prøver
Forskerne fant bare noen få sammenhenger mellom PFAS-konsentrasjonene i de ulike prøvetypene fra de samme fuglene. Konsentrasjoner i avføring kunne derfor ikke pålitelig forutsi hva som ble målt i plasma eller fjær. Samtidig ga avføringen forbindelser og sammensetningsinformasjon som gjør den nyttig som et ekstra og helt ikke-invasivt prøvemateriale.
Studien var laget for å sammenligne prøvematerialer, ikke for å undersøke helseeffekter. Den målte ikke sykdom, reproduksjon eller overlevelse, så PFAS-funnene viser ikke i seg selv hvilke biologiske virkninger kjemikaliene hadde. Hovedresultatet er metodisk: avføring kan utvide PFAS-overvåking hos landlevende fugler, men prøvetypene representerer ulike biologiske matriser og kan ikke behandles som om de var utskiftbare.
Annen forskning
Lignende nyheter
Satellitttelling registrerte 15,7 % færre elefanter enn flytelling i Botswana
En samtidig telling i Botswana registrerte 816 elefanter fra fly, men bare 688 synlige dyr i satellittbilder med…
Les saken →
Sildemåke utgjorde 73 % av måkene med pareser i Lisboa
En tiårig gjennomgang av måkeinnleggelser fra Lisboa og Setúbal viste at sildemåke dominerte blant fuglene med pareser, mens…
Les saken →
Videohalsbånd viste at GPS-metoder bare var rundt 70 % treffsikre på å oppdage kalving hos rein
Videohalsbånd på 160 voksne simler fra Porcupine- og Western Arctic-bestandene viste at to GPS-metoder bare var rundt 70…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.