Kvikksølv i avføring fra dykkende vannfugler økte ved de fleste våtmarkene i Kerala
En studie fra 2026 fant store romlige og tidsmessige forskjeller i total kvikksølvkonsentrasjon målt i avføring fra orientdvergskarv (Microcarbo niger) og skjeggslangehals (Anhinga melanogaster) ved seks våtmarker i Kerala i India. Kvikksølvnivået økte ved de fleste lokalitetene fra 2022 til 2024, men størrelsen på økningen var svært forskjellig mellom stedene. Våtmarker langs kysten hadde generelt høyere nivåer enn innlandslokalitetene, og orientdvergskarv hadde gjennomgående høyere eksponeringsindikatorer enn skjeggslangehals.
Forskerne samlet inn 72 ferske avføringsprøver mellom 2022 og 2024 fra våtmarker i ferskvannspåvirket jordbrukslandskap, et saltpåvirket jordbruksområde samt mangroveområder i innlandet og langs kysten. Arten ble bestemt visuelt før prøvene ble samlet inn. I laboratoriet ble prøvene nedbrutt, og total kvikksølvkonsentrasjon ble målt med kald-damp atomabsorpsjonsspektrometri, der kvikksølvet omdannes til damp og mengden bestemmes ut fra hvor sterkt den absorberer lys ved en bestemt bølgelengde. Forfatterne beskriver avføringsprøvene som en ikke-invasiv indikator på nylig, kostholdsrelatert kvikksølveksponering, ikke som et direkte mål på kvikksølvmengden i hele fuglekroppen.
De sterkeste økningene kom ved Puthuvype og Ulavaipu
De sterkeste økningene ble registrert ved Puthuvype og Ulavaipu. Hos orientdvergskarv nådde den høyeste rapporterte gjennomsnittskonsentrasjonen i avføring 48,79 mg/kg våtvekt ved Puthuvype i 2024, mens skjeggslangehals nådde opptil 36,72 mg/kg innen 2024. Ved innlandslokaliteten Maramangalam lå nivåene under omtrent 1 mg/kg og endret seg lite gjennom treårsperioden. Kontrasten viser at tidsutviklingen ikke var ensartet mellom våtmarkene i Kerala.
Avføringen viste nylig lokal eksponering, ikke helseeffekter
Kvikksølvet økte ikke med samme hastighet overalt: tidsmønsteret avhang både av art og lokalitet. Forfatterne konkluderer med at de tydelige stedsspesifikke mønstrene støtter bruken av de to fiskespisende fuglene som indikatorer på nylig lokal kvikksølveksponering i tropiske våtmarker, med de mer forurensede våtmarkene langs kysten av Kerala som viktige områder for videre overvåking. De understreker samtidig at studien målte en eksponeringsindikator, ikke giftvirkninger hos fuglene. Høye kvikksølvverdier kan peke mot mulig nevrotoksisk risiko, men analyser av byttedyr, blod eller andre biologiske prøver er nødvendige for å knytte kvikksølv i avføring mer direkte til kroppens belastning og helseeffekter.
Trusler
Lignende nyheter
Fire grupper afrikanske villhunder tilbakela 9 863 km, men det ga liten genetisk eller demografisk konnektivitet
GPS-merkede afrikanske villhunder fra Zambia krysset både verneområder og menneskepåvirkede landskap, blant annet på en vandring på over…
Les saken →
Hekkebestanden av jordugle i Vest-Finland falt over 50 % mens grasrike jordbruksområder ble redusert 46 %
Over 47 år i Vest-Finland gikk den lokale hekkebestanden av jordugle tilbake med mer enn 50 %, mens…
Les saken →
Makrellterneegg hadde mer PCB, HCB og kvikksølv enn tjeldegg i 40-årig studie fra Vadehavet
Overvåking fra 1981 til 2023 fant høyere nivåer av PCB, HCB og kvikksølv i makrellterneegg enn i tjeldegg.…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.