Hopp til innhold

Lavere elgtetthet reduserte andelen skadde furuer mer enn høyere furutetthet i Sverige

Wild female moose in Hamra National Park, Sweden
Naturvern · Forvaltning

En landsdekkende svensk analyse tyder på at lavere tetthet av elg (Alces alces) kan redusere andelen beiteskadet ungfuru mer enn en økning i antallet furutrær. Sammenligningen tar for seg et langvarig forvaltningsspørsmål i et land der elgen har høy verdi, samtidig som beiting på furuforyngelse kan påføre skogbruket betydelige kostnader.

Ti år med nasjonal overvåking

Forskerne kombinerte Sveriges nasjonale beiteskadeinventering med geografisk samsvarende anslag over elgtetthet for 2015–2024. Datasettet besto av 718 observasjoner fra 117 elgforvaltningsområder. En ungfuru ble regnet som skadet når hovedstammen hadde beitet toppskudd, avgnagd bark eller stammebrudd; beiting bare på sideskudd inngikk ikke. Skader fra ulike hjortedyr kan heller ikke alltid skilles fra hverandre ut fra utseendet alene.

Modellen beregnet hvordan andelen skadde furuer endret seg med både elgtetthet og furutetthet, samtidig som den generelle sårbarheten kunne variere mellom forvaltningsområder og år.

Elgtetthet hadde størst gjennomsnittlig effekt

Den valgte modellen forklarte 53 % av variasjonen i andelen skadde trær. I gjennomsnitt var den relative reduksjonen i skade knyttet til en mindre elgbestand om lag 25 %. Den tilsvarende effekten av høyere furutetthet var rundt 17 %. Relativt sett hadde lavere elgtetthet dermed omtrent 1,5 ganger så stor effekt som flere furutrær.

Resultatet avhenger av hva forvaltningen teller. Når utfallet var antallet skadde furutrær og ikke andelen skadde trær, var furutettheten den viktigste variabelen. Flere trær kan redusere skadeandelen selv om det absolutte antallet skadde trær øker.

Lokale prognoser er fortsatt vanskelige

Sårbarheten varierte betydelig mellom forvaltningsområder og fra år til år, særlig der tettheten av furu var lav. For de fleste enkeltområdene var tidsseriene for korte til å gi sikre prognoser for nøyaktig hvordan en lokal endring i elg- eller furutetthet ville påvirke skadene.

Forfatterne peker på flere forhold som kan forbedre framtidige lokale anslag: tilgang på alternative beiteplanter, beiting fra andre hjortedyr, snødybde og varigheten av snødekket, samt lengre tidsserier. Disse faktorene var ikke direkte representert i hovedmodellen.

Studien gir derfor et nasjonalt gjennomsnitt, ikke én oppskrift som passer alle områder. Den viser at både mengden elg og tilgangen på furu betyr noe, og forklarer hvorfor samme tiltak kan gi ulike resultater i forskjellige skoglandskap. Artikkelen ble publisert i Wildlife Biology 7. mars 2026.

Kilder og bildekreditering

  1. Franklin, O., Kalén, C., Felton, A. M., & Wallgren, M. (2026). The effects of moose and pine density on browsing damage in Swedish pine forests. Wildlife Biology, 2026, e01614. https://doi.org/10.1002/wlb3.01614Primary peer-reviewed open-access research article first published 7 March 2026 under CC BY. The study analysed 2015–2024 data from 117 Swedish moose management areas (718 observations). The selected model explained 53% of variation in damaged-tree share; the average relative reduction associated with lower moose density was about 25%, compared with about 17% for higher pine density.

Bilde: Bengt-Erice — vill elgku (Alces alces) i Hamra nasjonalpark, Gävleborgs län, Sverige, fotografert 5. mai 2020; Wikimedia Commons; representativt svensk artsbilde, ikke et dyr fra overvåkingsdatasettet · CC BY-SA 4.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Forvaltning

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Elg Alces alces Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.