Hopp til innhold

Menneskelig forstyrrelse var knyttet til 28 forlatte reir ved landsbydammer i Punjab

Vanellus indicus, India
Forskning · Reproduksjon & utvikling

En feltstudie ved landsbydammer i Punjab i India fulgte 67 reir fra åtte fuglearter og registrerte 28 forlatte reir knyttet til menneskelig forstyrrelse. Feltarbeidet ble gjennomført fra mars til september 2023 ved dammer i distriktene Fatehgarh Sahib, Patiala og Ludhiana, og studien ble først publisert på nett 18. februar 2026.

Artene som hekket ved dammene var stylteløper (Himantopus himantopus), bayavever (Ploceus philippinus), bøffelhegre (Ardea coromanda; ført som cattle egret, Bubulcus ibis, i studien), sivhøne (Gallinula chloropus), sultanhøne (Porphyrio porphyrio i studien), purpursolfugl (Cinnyris asiaticus), brillevipe (Vanellus indicus) og hvitbrystrikse (Amaurornis phoenicurus).

Sivhøne hadde flest forlatte reir

Sivhøne hadde flest forlatte reir, med seks av 11 reir. Fire av sju stylteløperreir og fire av åtte brillevipereir ble også forlatt. Tre forlatte reir ble registrert hos hver av bøffelhegre, sultanhøne, purpursolfugl og hvitbrystrikse, mens to av 14 bayaveverreir ble forlatt.

Seks av de åtte hekkende artene var vannfugler, og studien viste hvor tett hekkingen var knyttet til vegetasjonen rundt og i dammene. Fire arter brukte Acacia nilotica som reirtre, mens sivhøne, sultanhøne og hvitbrystrikse også hekket i eller blant tett vannvegetasjon som Alternanthera philoxeroides og vannhyasint. De fleste vannfuglene bygde åpne eller flytende plattformreir av siv, ugress, mudder og annet materiale som fantes langs damkantene.

Menneskelig forstyrrelse tok flere former

Forskerne beskrev flere typer forstyrrelser rundt dammene. Fjerning av vannvegetasjon under damrensing forstyrret hekkende stylteløpere, sivhøner, sultanhøner og hvitbrystrikser. Fjerning av ugress og beskjæring av trær i hekketiden ble knyttet til reirforlatelse hos bøffelhegre og purpursolfugl, mens skurtreskere direkte skadet reir eller hekkehabitat brukt av bakkehekkende brilleviper. Avfallsdumping rundt dammene tiltrakk dessuten åtseletere og løsdyr som kunne forstyrre hekkende fugler.

Forfatterne anbefaler å beskytte hekkeområdene mot forstyrrende aktivitet i hekketiden og å øke lokal kunnskap om betydningen av vill vegetasjon rundt landsbydammene som hekkehabitat.

Kilder og bildekreditering

  1. Sekhon, G. S., Sharma, P., Aulakh, R. K., & Kler, T. K. (2026). Avian nest abandonment and human impact on freshwater ponds in Punjab: Policy interventions needed. Indian Journal of Entomology, 87(4), 865–871. https://doi.org/10.55446/IJE.2024.2350Primary research article. The journal records first online publication on 18 February 2026. Researchers monitored 67 nests of eight bird species at village ponds in Fatehgarh Sahib, Patiala and Ludhiana districts from March to September 2023; 28 nests were abandoned due to anthropogenic activities.

Bilde: Drkvijay2000 / Wikimedia Commons — brillevipe (Vanellus indicus) i Hyderabad, India, 15. juni 2016. Representativt bilde for saken; ikke framstilt som et dyr eller en situasjon fra den omtalte studien eller hendelsen. · CC BY-SA 4.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Reproduksjon & utvikling

ARTER I SAKEN

Arter i saken

Stylteløper Himantopus himantopus Utforsk arten Bøffelhegre Ardea coromanda Utforsk arten Sivhøne Gallinula chloropus Utforsk arten Purpursolfugl Cinnyris asiaticus Utforsk arten Brillevipe Vanellus indicus Utforsk arten Hvitbrystrikse Amaurornis phoenicurus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.