Nematodeegg i avføring sank til tross for svært høy hjortetetthet i Spania

Et feltforsøk ved Quintos de Mora i sentrale Spania og Muela de Cortes i østlige Spania undersøkte om infeksjon med tarmnematoder ville øke når hunner av hjort (Cervus elaphus) levde ved høy eller svært høy tetthet. Studien, publisert 27. januar 2026, brukte fire store innhegninger med omtrent 45–58 og 93–106 hjort per km². Forskerne ventet flere parasitter ved høyest tetthet, men antallet nematodeegg i avføringen sank over tid i alle fire innhegningene.
Eggtallene sank til tross for høy hjortetetthet
Hjortene hadde allerede forholdsvis lave eggtall da forsøket startet. Innhegningene ble deretter fulgt i 15–18 måneder med gjentatte tellinger av egg fra gastrointestinale nematoder, blant annet Trichuris og strongylidegg, oppgitt som egg per gram avføring (EPG).
Eggtallene sank kraftig i begge studieområdene. Elleve måneder etter utsettingen lå alle prøvene fra begge innhegningene ved Quintos de Mora og fra innhegningen med svært høy tetthet ved Muela de Cortes under metodens påvisningsgrense. Også i den siste innhegningen med høy tetthet falt eggtallene kraftig.

Eggtallene sank over tid ved begge tetthetsnivåene, uten noen tydelig samlet forskjell mellom innhegningene med høy og svært høy tetthet. Forfatterne understreker samtidig at en prøve under McMaster-metodens påvisningsgrense ikke betyr at nematodene nødvendigvis var borte. Eggtelling i avføring er et indirekte mål på infeksjon, og metoden er mindre følsom når eggmengden er svært lav.
Beiting på vedplanter og krevende miljø kan ha redusert smittepresset
Forskerne analyserte også dietten månedlig gjennom ett år ved å identifisere plantefragmenter mikroskopisk i avføringen. Vedaktige planter dominerte i begge studieområdene. Ved Quintos de Mora utgjorde de 86–94,8 % av de identifiserbare plantefragmentene gjennom årstidene og begge tetthetsnivåene, mens gras og andre urteplanter hver lå under 10 %. Også ved Muela de Cortes dominerte vedplanter, selv om gras og urter utgjorde en større del av dietten i enkelte årstider.
Diettanalysen var viktig fordi studien nettopp undersøkte mer enn vertstetthet alene. Forfatterne peker på tre mulige, sammenhengende forklaringer på de fallende eggtallene. Høy hjortetetthet hadde redusert urtesjiktet kraftig i innhegningene; mindre vegetasjon nær bakken kan ha gitt frittlevende nematodelarver tørrere forhold og sterkere eksponering for UV-stråling. Studieområdene hadde dessuten store temperaturutslag gjennom året, noe som også kan ha redusert larvenes overlevelse utenfor verten. Til sist kan beiting på busker og annen høyere vegetasjon ha gitt mindre kontakt med infektive larver enn beiting nær bakken.
Flere av de vanligste vedplantene inneholder også tanniner eller andre forbindelser som i andre studier har vist antiparasittiske effekter. Forskerne vurderer derfor dietten som en mulig medvirkende faktor, men studien viser ikke at dietten forårsaket nedgangen. Parasittnivåene var allerede lave ved forsøksstart, og de foreslåtte miljø- og diettmekanismene ble ikke skilt eksperimentelt fra hverandre.
Under forholdene i dette forsøket førte svært høy hjortetetthet altså ikke til den forventede økningen i nematodeegg. Eggtallene sank i alle fire innhegningene. Forskerne tolker resultatet som et tegn på at vertstetthet alene kan være en dårlig målestokk for parasittutvikling hos hjort i middelhavsmiljø når vegetasjonsstruktur, diett og miljøforhold samtidig endrer seg.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



