Åtte av 11 utskiftinger av alfahann skjedde ved at en hann i flokken overtok
En 13 år lang studie av frittlevende rhesusaper (Macaca mulatta) sør i Taihangfjellene i Henan i Kina dokumenterte 11 utskiftinger av alfahann mellom 2013 og 2025. Åtte av de 11 var arvefølger: En underordnet hann som allerede levde i flokken overtok alfastatus etter at den tidligere alfahannen døde eller forsvant.
Rhesusaper lever i flokker med flere voksne hanner og hunner og har et bratt lineært dominanshierarki. Den sosiale stilen beskrives som svært despotisk, noe som betyr at rangforskjellene er tydelige, aggresjonen kan være intens og lavere rangerte dyr har forholdsvis liten mulighet til å svare på dominans fra individer over dem. Alfahannen står øverst i hannhierarkiet og har vanligvis fortrinn til begrensede ressurser.
De fleste alfaskiftene skjedde uten direkte utfordring
Forskerne skilte mellom tre typer utskifting av alfahann. Ved arvefølge overtar en underordnet hann som allerede lever i flokken etter at den tidligere alfahannen dør eller forsvinner. Åtte av de 11 hendelsene fulgte dette mønsteret. Én hendelse var en rangreversering, der en underordnet hann i flokken aktivt fortrengte den sittende alfahannen. De to siste fulgte etter at flokker delte seg, slik at nye alfahanner oppstod i dattergruppene.
Hannene var i gjennomsnitt 10,2 år da de oppnådde alfastatus. Gjennomsnittlig tidligere rang var 3,91, men dette snittet skjuler at mange allerede befant seg helt nær toppen: både andre- og tredjeplass stod hver for rundt 36 % av tilfellene. Hanner som ble alfahanner i nyopprettede dattergrupper kunne derimot ha ligget så lavt som nummer sju og tolv i den opprinnelige flokken.
Forfatterne mener mønsteret passer med et despotisk hierarki der høyt rangerte hanner som allerede lever i flokken står godt plassert til å overta når alfahannen forsvinner. Det betyr ikke at direkte utfordringer ikke forekommer; studien dokumenterte én tydelig rangreversering, og flokkdeling ga to andre veier til alfastatus.
Dødeligheten blant nyfødte var høyere etter alfaskifter
Forskerne sammenlignet flere mål på flokken før og etter utskifting av alfahann: flokkstørrelse, fødselsrate, kjønnsforholdet blant voksne, andelen unge dyr og dødeligheten blant nyfødte. Bare dødeligheten blant nyfødte viste en tydelig forskjell, med en høyere andel døde nyfødte etter utskiftingene.
Forskerne observerte ingen tilfeller av infantisid i studieflokkene. De tolker derfor ikke økningen som bevis for at nye alfahanner drepte unger. I stedet foreslår de at sosial uro etter et lederskifte kan øke angst eller redusere beskyttelsen fra mor og slektninger, men studien testet ikke denne mekanismen direkte.
De andre demografiske målene viste ingen tydelig endring før og etter utskiftingene. Siden materialet bare omfatter 11 alfaskifter, understreker forfatterne at sammenligningene bygger på et lite utvalg.
Alfaperiodene så kortere ut i nyere år, men mønsteret er beskrivende
Alfahanner registrert etter 2017 satt øverst i hierarkiet i gjennomsnittlig omkring 2,6 år, mot mer enn 7,5 år i de eldre registreringene. Forfatterne omtaler dette som et beskrivende mønster, ikke som en bekreftet tidsendring.
De diskuterer én mulig menneskelig påvirkning. Rhesusapene ved Wulongkou har lenge fått tilleggsfôr i forbindelse med turisme. Før 2018 ble maten hovedsakelig gitt av ansatte til faste tider, noe som samlet flokken rundt forutsigbare fôringer. Etter 2018 begynte også mange besøkende og andre personer å gi mat gjennom hele dagen og på spredte steder. Forfatterne foreslår at mer spredt fôring kan svekke samholdet i flokken og indirekte gjøre dominanshierarkiet mindre stabilt, men forklaringen ble ikke testet eksperimentelt.
Studien støtter dermed arvefølge blant hanner som allerede lever i flokken som den vanligste observerte veien til alfastatus i denne Taihang-bestanden. Om samme mønster gjelder bredt hos rhesusaper krever langtidsdata fra flere bestander med andre sosiale og menneskepåvirkede forhold.
Atferd
Lignende nyheter
Unge kaktusvåker manipulerte kongler i omtrent fem minutter
To unge kaktusvåker i Buenos Aires-provinsen rev kongler løs fra trær, bar dem til nye sitteplasser og manipulerte…
Les saken →
Rhesusaper lot seg lettere forstyrre av irrelevant synsinformasjon når oppgaven var usikker
To rhesusaper tok mindre presise visuelle beslutninger når oppgaven var usikker. Registreringer og mikrostimulering i primær synsbark tydet…
Les saken →
Klippeduer foretrakk prediktiv informasjon selv om den ga mindre mat
Sju klippeduer foretrakk et informativt alternativ som ga mat i 20 prosent av forsøkene framfor et ikke-informativt alternativ…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.