Hopp til innhold

Rødnebboksehakkere bruker strandede flodhester som svært tolerante verter

Hippopotamus returning to water with red-billed oxpeckers on its back

En studie publisert i 2026 dokumenterer et uvanlig samspill mellom flodhest (Hippopotamus amphibius) og rødnebboksehakker (Buphagus erythroryncha) i Salambala Conservancy i Namibia. Observasjonene ble gjort i en tørr periode da flodhestene hadde samlet seg i en isolert vannpytt som oppstod mens Chobe-elva trakk seg tilbake.

Fra 10. til 30. oktober 2024 registrerte forskerne hvordan oksehakkerne brukte ulike deler av flodhestenes kropp, og delte fuglenes aktiviteter i næringssøk og annen atferd. Dette ga en uvanlig mulighet til å studere oksehakkere på en semiakvatisk vert, en type samspill som er langt dårligere dokumentert enn de velkjente forholdene til landlevende pattedyr som bøfler, antiloper og sjiraffer.

Oksehakkerne brukte flodhestene til mer enn næringssøk

Fuglene brukte ikke alle deler av flodhestene like mye. De ble oftest registrert på ryggen, hodet og sidene av dyrene. Atferd som ikke var knyttet til næringssøk utgjorde den største delen av observasjonene, noe som viser at flodhestene ble brukt til mer enn bare å skaffe mat.

Når oksehakkerne spiste, var næringssøk i sår den mest fremtredende spiseatferden forskerne registrerte. Oksehakkere er kjent for å plukke ektoparasitter fra pattedyr, men kan også spise blod og vev rundt åpne sår. Derfor kan forholdet til vertsdyrene variere fra fordelaktig til parasittisk avhengig av situasjonen.

Flodhestene avviste fuglene svært sjelden

Flodhestene var svært tolerante. Reaksjoner der de forsøkte å avvise fuglene var meget sjeldne, selv om oksehakkerne beveget seg gjentatte ganger over kroppen deres og av og til spiste fra sår. Forfatterne tolker dette som dokumentasjon på at rødnebboksehakkere opportunistisk kan utnytte semiakvatiske pattedyr når forholdene bringer artene tett sammen.

Forskerne trekker også fram selve situasjonen i landskapet. Midlertidige og krympende vannansamlinger i tørre perioder kan samle dyr på liten plass og skape møteplasser som er mindre tilgjengelige når flodhestene er spredt i dypere eller mer omfattende vann. Observasjonene dokumenterer denne atferdsmessige fleksibiliteten hos oksehakkere og en lite kjent del av de økologiske samspillene rundt flodhest under sesongmessig tørke.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Atferd

ARTER I SAKEN

Arter i saken

Flodhest Hippopotamus amphibius Utforsk arten Rødnebboksehakker Buphagus erythroryncha Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.