Nesten 80 % av bøndene i Salambala rapporterte positive erfaringer med oksehakkere
En undersøkelse blant kvegbønder i nordøstlige Namibia fant gjennomgående positive holdninger til oksehakkere, selv om kjemisk flåttkontroll var utbredt og et mindretall rapporterte uheldige virkninger på husdyr. Studien ble publisert 28. april 2026 i Pastoralism: Research, Policy and Practice.
Forskerne intervjuet 200 tilfeldig utvalgte husdyrbønder i Salambala Conservancy, der rødnebboksehakker (Buphagus erythroryncha) og gulnebboksehakker (Buphagus africanus) begge forekommer rundt tamkveg. Spørreundersøkelsen tok for seg kunnskap om fuglene, metoder mot flått, erfaringer med oksehakkere, oppfatninger av bestandsutvikling og holdninger til vern.
Nytte og ulemper
Kjennskapen til oksehakkere var nesten universell: 199 av de 200 respondentene sa at de kjente fuglene. De fleste kjente likevel bare én type, mens 19 % oppga at de kjente begge artene. Positive erfaringer ble rapportert av 79,5 % av bøndene, oftest fordi fuglene ble oppfattet som nyttige ved å redusere mengden flått på kveget.
Negative erfaringer ble rapportert av 29 %. Den vanligste klagen var at oksehakkere kunne hakke i sår eller åpne gamle sår etter flåttbitt. Mindre grupper nevnte blodspising, ubehag hos husdyr og andre opplevde problemer. Likevel svarte 72 % at oksehakkere ikke var et problem, og 77 % rapporterte ingen økonomiske tap som de knyttet til fuglene.
Flåttkontroll og vern
Flåttkontroll var samtidig en viktig del av husdyrholdet. 78 % av bøndene oppga at de brukte tiltak for å forebygge eller redusere flått, og syntetiske pyretroider og organofosfater var blant de vanligste kjemiske midlene. Forfatterne beskriver dette som et viktig møtepunkt mellom naturvern og husdyrhelse, fordi oksehakkere i stor grad lever av ektoparasitter samtidig som bøndene må kontrollere flått for å beskytte dyrene sine.
Oppfatningene av bestandsutviklingen var delte: 36 % mente at antallet oksehakkere var på vei ned, mens 36,5 % mente det økte. Blant dem som foreslo årsaker til nedgang ble blant annet færre flått, kjemiske flåttmidler, tap av ville vertsarter og endringer i hekke- eller overnattingsområder nevnt. Dette var bøndenes oppfatninger, ikke målte bestandsdrivere i studien.
Støtten til fuglene var likevel betydelig. 63,5 % ønsket at oksehakkerbestandene skulle øke. I den statistiske analysen hadde bønder som brukte tiltak for å redusere forekomsten av oksehakkere mer negative vurderinger, mens de som ønsket større bestander hadde mer positive vurderinger. Hvor ofte bøndene oppga at de så oksehakkere i regntiden var ikke lenger signifikant knyttet til holdningene når andre variabler ble tatt med.
Forfatterne anbefaler bedre tilgang til veterinærgodkjente flåttmidler og praktisk veiledning til bøndene. De foreslår også å kombinere kjemisk kontroll med tiltak som beiterotasjon og tilpasset beiting, slik at flåttmengden holdes innenfor akseptable grenser samtidig som oksehakkerne beholder mattilgangen.
Menneske–dyr-konflikt
Lignende nyheter
Lav vannstand i Tungabhadra førte sumpkrokodiller ut på elvebreddene i Kurnool
Synkende vannstand i Tungabhadra førte sumpkrokodiller ut på elvebreddene i Kurnool, der én ble angrepet av landsbyboere og…
Les saken →
Bondeundersøkelse ved Junagadh anslo årlig avlingstap fra nilgau til 63 %
En bondeundersøkelse i åtte landsbyer ved Junagadh anslo det årlige avlingstapet fra nilgau til 63 %, med særlig…
Les saken →
Flere tigre var ikke konsekvent knyttet til mer menneske–tiger-konflikt
En sammenstilling fra 2010–2025 i ti tigerland fant ingen konsistent sammenheng mellom tigerbestandens størrelse og samlet konflikt, personskader…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.