Sannsynligheten for Leucocytozoon-infeksjon økte fra rundt 20 til 60 % hos senere klekte blåmeisunger
Blåmeisunger (Cyanistes caeruleus) som klekte senere om våren, hadde langt større sannsynlighet for å være infisert med blodparasitten Leucocytozoon enn tidlig klekte unger, ifølge en skotsk studie publisert 10. februar 2026. Sannsynligheten for infeksjon økte fra rundt 20 % tidlig i sesongen til rundt 60 % senere på våren, uavhengig av om fuglene levde i bymiljø eller skog.
Leucocytozoon er en slekt av haemosporidier, blodparasitter som regnes blant fuglemalariaparasittene og hovedsakelig overføres av knott. Infeksjoner kan variere fra få synlige virkninger til alvorlig sykdom, så tidspunktet ungene møter smitte kan ha betydning for tilstand og overlevelse.
Forskerne fulgte blåmeis ved tre skogslokaliteter rundt Loch Lomond og to bylokaliteter i Glasgow gjennom fire hekkesesonger fra 2016 til 2019. De tok blodprøver av tre til fire 13 dager gamle unger per reir og undersøkte til sammen 320 fugler med en nyutviklet kvantitativ PCR-metode som kunne skille mellom og måle mengden av Leucocytozoon og Haemoproteus.
Nesten en tredel hadde Leucocytozoon
Leucocytozoon ble påvist hos 32,5 % av ungene. Til sammenligning var bare seks fugler, 1,8 %, infisert med Haemoproteus, og det var ingen konsekvent forskjell mellom by og skog i forekomsten av Leucocytozoon. Klekkedato skilte seg tydelig ut: senere klekte unger hadde høyere sannsynlighet for infeksjon i begge miljøer.
Forfatterne foreslår at tidlig klekte unger kan overlappe mindre med den sesongmessige framveksten av insektene som overfører Leucocytozoon. Siden både fuglenes hekking og vektorenes framkomst varierer med miljøforholdene, kan forskjeller i tidspunkt bidra til å forklare hvorfor tidligere studier har funnet sprikende sammenhenger mellom urbanisering og fuglemalaria.
Kraftige infeksjoner hang sammen med lavere kroppsmasse
De fleste infiserte ungene hadde lave parasittmengder. Blant de 11 kraftig infiserte fuglene, som alle kom fra skogslokaliteter, hadde unger med høyere infeksjonsintensitet lavere kroppsmasse. Når alle infiserte unger ble analysert samlet, hadde infeksjonsintensiteten derimot ingen påvisbar sammenheng med kroppsmasse, og i hele datasettet forklarte forekomsten av Leucocytozoon ikke utflygingssuksessen.
Studien fant også at blåmeisunger i byen hadde lavere sannsynlighet for å fly ut enn unger i skogen, men denne forskjellen ble ikke forklart av Leucocytozoon-infeksjon. Forfatterne skiller derfor parasittmønsteret fra den bredere forskjellen i utflygingssuksess mellom by og skog.
Sykdom, parasitter & mikrobiologi
Lignende nyheter
Tarmmikrobiomene hos ni Kruger-pattedyr grupperte seg tydeligere etter diettype enn art
En studie av 89 kvalitetsfiltrerte avføringsprøver fra ni ville pattedyrarter i Kruger nasjonalpark fant tydelige mikrobiomgrupper hos rovdyr,…
Les saken →
Nesten tre av fire trekkende rødvingetroster hadde flått under to milde belgiske høster
Flått ble funnet på 72,9 % av 284 rødvingetroster på sent høsttrekk i Belgia; 12,9 % av 698…
Les saken →
Gråkråke var knyttet til 87 rapporterte vestnilvirusutbrudd hos fugl i Europa
ECDC–EFSA-rapporten fra september knyttet gråkråke til 87 rapporterte vestnilvirusutbrudd hos fugl, skjære til 70 og svartkråke til 18,…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.