Hopp til innhold

Tre fasanfugler hadde en tendens til større overlapp i døgnaktiviteten der villsvin ble registrert i Kina

Male and female silver pheasant in Exiandong Nature Reserve, Fujian, China

Villsvin (Sus scrofa) i en subtropisk skog i Sørøst-Kina var tydeligere knyttet til når tre bakkelevende fasanfugler var aktive enn til hvor de brukte landskapet. Sølvfasan (Lophura nycthemera), kinabambushøne (Bambusicola thoracicus) og hvitpannehøne (Arborophila gingica) fortsatte å overlappe sterkt i rom, uavhengig av om villsvin var registrert i de samme kamerafellerutene.

Studien brukte et kamerafellenettverk som dekket Liangye Mountain Nature Reserve i de sørlige Wuyi-fjellene. Reservatet ble delt inn i ruter på 1 × 1 kilometer, med kameraer som registrerte dyr som beveget seg gjennom hver rute. Gjennom 97 962 kamerafelledøgn registrerte forskerne 1 405 uavhengige villsvinregistreringer, 17 025 registreringer av sølvfasan, 758 av kinabambushøne og 309 av hvitpannehøne. For hver årstid ble en rute regnet som å ha registrert villsvinaktivitet dersom kameraet hadde minst én uavhengig villsvinregistrering; manglende registrering betydde ikke nødvendigvis at villsvin faktisk var fraværende. Forskerne sammenlignet deretter døgnaktivitet, beregnet habitatbruk og romlig overlapp mellom de to gruppene av ruter.

Døgnaktiviteten overlappet mer der villsvin ble registrert

Alle de tre fasanfuglene var hovedsakelig dagaktive, med aktivitetstopper tidlig om morgenen og sent på ettermiddagen. Forskerne gjorde kameratidspunktene om til døgnaktivitetskurver og målte hvor mye hvert artspar overlappet på en skala fra 0 (ingen felles aktivitetstid) til 1 (fullstendig overlapp). Overlappen var gjennomgående større i ruter der villsvin ble registrert, og forskjellen var tydeligst om vinteren. Forskjellene var likevel moderate, og usikkerheten rundt flere av sammenligningene overlappet betydelig. Den relative villsvinmengden — antall uavhengige villsvinregistreringer per 100 kamerafelledøgn — hadde ingen signifikant sammenheng med den beregnede habitatbruken hos noen av de tre fugleartene.

Fuglene brukte fortsatt i stor grad de samme områdene

Forskerne brukte occupancy-modeller til å skille mellom to ulike spørsmål: hvor sannsynlig det var at hver fasanfugl brukte en kamerarute, og hvor sannsynlig kameraet var å registrere fuglen når ruten faktisk ble brukt. Forekomst av villsvin var knyttet til høyere registreringssannsynlighet for sølvfasan og kinabambushøne, men ikke signifikant for hvitpannehøne. Siden den beregnede habitatbruken ikke samtidig økte, passer den høyere registreringssannsynligheten bedre med endret aktivitet eller synlighet enn med at flere fugler faktisk brukte rutene.

Den romlige overlappen mellom fasanfuglene var høy under begge forhold. Studien målte dette med Pianka-indeksen, som går fra 0 (ingen romlig overlapp) til 1 (fullstendig overlapp); alle parvise verdier var over 0,87. Forfatterne tolker derfor mønsteret som at registrert villsvinaktivitet var knyttet til små endringer i tidsmessig sameksistens snarere enn romlig utelukkelse på kamerafellerutenes skala. En mulig vintermekanisme er at villsvinets roting blottlegger frø, røtter og virvelløse dyr i jorden og dermed skaper kortvarige matkilder som kan trekke flere fasanarter til næringssøk på lignende tider av døgnet. Forstyrrelse kan også endre aktivitetstidene, men ingen av mekanismene ble målt direkte.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Villsvin Sus scrofa Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.