Hopp til innhold

Villsvinroting ga mindre nitrogen, fosfor og kalium, men mer jern og leire i et grasområde i Budapest

Wild boar sow with piglets in Šumava National Park, Czechia
Forskning · Økologi

Roting fra villsvin (Sus scrofa) endret både jordkjemien og partikkelsammensetningen i et svakt erodert grasområde ved Vörös-kővár i utkanten av Budapest. De tydeligste endringene lå inne i selve rotegropene: totalnitrogen, fosfor og utskiftbart kalium var lavere enn i nærliggende uforstyrret jord, mens innholdet av jern og leire var høyere.

Studien var lagt opp for å skille effekten av roting fra to andre prosesser som kan forme jorda i en skråning: plasseringen i terrenget og gjengroing med busker. I april 2023 valgte forskerne ut 39 rotninger i øvre og nedre del av en 2–6 graders skråning. Ved hver rotning tok de prøver fra den utgravde gropa, ringen av forskjøvet jord rundt gropa, uforstyrret åpen grasmark og uforstyrret jord under busker i to dybdelag. Til sammen ga dette 312 sammensatte jordprøver.

Villsvinrotning og prøvefelter i et grasområde i Budapest
En villsvinrotning på studieområdet i Vörös-kővár i Budapest, med den utgravde gropa, ringen av forskjøvet jord og kontrollfeltene markert. Figur 2 fra Katona mfl. (2026), Ecological Processes, CC BY 4.0.

De tydeligste jordendringene lå inne i rotegropene

Inne i gropene var konsentrasjonene av N, P og K gjennomgående lavere enn i ringen av forskjøvet jord og i kontrollprøvene ved begge prøvedybdene. Jern og leirinnhold viste motsatt mønster og var høyest i den utgravde jorda. Kalsium, magnesium og pH viste ikke tilsvarende tydelige forskjeller knyttet til rotingen.

Forfatterne tolker kombinasjonen av lavere konsentrasjoner av makronæringsstoffer fra overflatelaget og mer jern og leire som forenlig med at dyp roting blander næringsrik overflatejord med materiale fra dypere jordlag. Jorda som var skjøvet ut rundt gropene, lignet langt mer på de uforstyrrede kontrollflatene. Den tydeligste kjemiske effekten var dermed konsentrert i selve rotegropa og ikke jevnt fordelt rundt hele rotningen.

Plasseringen i skråningen formet jorda uavhengig

Topografien ga et eget mønster. Nitrogen og fosfor var generelt høyere nederst i skråningen i sammenligningene der skråningseffekten var tydeligst, i tråd med at erosjon kan føre næringsstoffer nedover. Andre egenskaper, blant annet jern, leire og pH, tenderte mot høyere verdier øverst. Forfatterne peker på berggrunn og lokale utgangsforhold som en del av forklaringen.

Modellene ga samtidig liten støtte til et sterkt samspill mellom roting og skråningsposisjon. Roting endret jorda tydelig inne i gropene, og plasseringen i skråningen påvirket flere jordegenskaper, men studien fant lite belegg for at rotingen i seg selv endret det eksisterende næringsmønsteret langs skråningen særlig mye. Buskgjengroing dempet også jordendringene mindre konsekvent enn forskerne hadde ventet; en tydelig buskeffekt ble bare bekreftet for kalsium i ett sett med kontrollprøver øverst i skråningen.

Studien framstiller derfor ikke villsvinroting som entydig skadelig eller gunstig. Roting kan lokalt blande jordlag, skape bar jord og redusere konsentrasjonen av viktige næringsstoffer, samtidig som gropene kan endre mikrorelieff, avrenning og sedimenttransport. Forfatterne konkluderer med at roting, skråning, vegetasjon og det eksisterende forstyrrelsesregimet må vurderes samlet når effektene i skrånende grasmark skal forstås. De fleste sammenligningene av roting bygger på én prøvetaking om våren, så langsiktige og sesongmessige responser er mindre avklart.

Kilder og bildekreditering

  1. Katona, K., Pitta-Osses, N., Fehér, Á., & Centeri, C. (2026). Wild boar impact on soil properties in a grassy area: interactions of rooting, slope position and shrub encroachment. Ecological Processes, 15, 8. https://doi.org/10.1186/s13717-025-00669-yOpen-access peer-reviewed primary article published 14 January 2026. The study sampled 39 wild-boar rootings at Vörös-kővár, Budapest, generating 312 samples from excavated pits, redistributed-soil rings, open-grass controls and shrub controls at 0–5 and 5–10 cm depth. Rooting pits had lower N, P and K but higher Fe and clay; slope position independently affected soil chemistry, while rooting × slope and shrub-buffering effects were weak.

Bilde: Klara.vic / Wikimedia Commons — villsvinhunn (Sus scrofa) med unger i Šumava nasjonalpark, Tsjekkia, fotografert 8. april 2023; representativt sentraleuropeisk villsvin, ikke et dyr fra Budapest-studien · CC BY-SA 4.0 — https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Villsvin Sus scrofa Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.