Beskrivelse
Svartbukvaktel (Callipepla gambelii) er en distinkt hønsefugl i tannvaktelfamilien med en fremtredende topp på hodet. Den hører hjemme i ørkenregionene i det sørvestlige USA og nordvestlige Mexico. Arten har også blitt introdusert på Hawaii, hvor den har etablert seg. Med en lengde på omtrent 28 cm er den relativt liten, med en gråbrun kropp, et svart ansikt fremhevet med en hvit stripe og en kastanjebrun hette. Hannene er spesielt slående med en karakteristisk svart bukflekk. Et unikt kjennetegn er deres fremovervendte, kommaformede topp på hodet, som er mer fremtredende hos hannene. Svartbukvaktelen ligner sterkt på kaliforniavaktelen (Callipepla californica), men kan skilles fra den ved mangelen på skjellaktige fjær på nedre del av magen og de helt hvite tuppene på stjertfjærene. Deres utbredelsesområde, hovedsakelig i Sonoraørkenen, hjelper også med identifikasjonen.
Habitat og nisje
Svartbukvaktelen trives i tørre ørkenlavland, spesielt i områder med en blanding av busker og åpne områder. De finnes ofte i nærheten av vannkilder. Arten er godt tilpasset til et liv i ørkenen. De kan trekke fuktighet ut fra fra maten de spiser, som hovedsakelig består av frø og blader, supplert med insekter innimellom. Svartbukvaktelen leter etter mat i grupper, og skraper i bakken og vegetasjonen for å finne føde. De søker oftest etter mat i morgen- og skumringstimer for å unngå dagvarmen.
Hekking
Hekksesongen begynner vanligvis om våren, etter regn, som er avgjørende for tilgjengeligheten av mat. Hannene utfører et fremtredende kall fra forhøyede posisjoner for å tiltrekke seg hunner. De bygger reirene sine på bakken, skjult i vegetasjonen, ved bruk av gress og blader. Hunnene legger omtrent 10-12 egg, som blir ruget på i omtrent 21-23 dager. De unge er tidlig selvstendige, og er i stand til å gå og finne mat kort tid etter klekking. De forlater redet innen noen få uker, men familiegrupper holder ofte sammen.
Status
Svartbukvaktel har en stabil populasjonstrend. Deres avhengighet av spesifikke ørkenhabitater gjør dem imidlertid sårbare for tap av habitat og klimaendringer. Den er oppført som livskraftig på IUCNs rødliste.
Bilder
