Fiskemåke

Fiskemåke (Larus canus) er en mellomstor måkeart som finnes over store deler av Eurasia. Som flere andre måker har den en blanding av grå og hvit fjærdrakt. Voksne individer når vanligvis en kroppslengde på 40-46 cm og har et vingespenn på 110-125 cm. Fremtredende kjennetegn inkluderer en grønngul farge på nebb, ben og føtter. I hekkesesongen har voksne hvitt hode og underside, i tillegg til en lys grå farge på rygg og vinger. Vingene har også svarte tupper med hvite flekker. Ungfugler av fiskemåke har et flekkete brunt utseende og utvikler sin voksne fjærdrakt over to til tre år. Denne arten kan skilles fra lignende måker på sin mindre størrelse, ofte lysere grå rygg, og det grønnlige skjæret på beina og nebbet. I motsetning til mange større måker, mangler den også den røde flekken på nedre del av nebbet.

Fiskemåker er allsidige i matveien, og kostholdet består av fisk, insekter, marker, korn og smågnagere. De er opportunistiske og vil også spise matrester og avfall fra mennesker. Det har blit observert at fiskemåker kan ty til redskaper, som det å bruke biter av brød som agn for å fange fisk, noe som viser deres tilpasningsevne og intelligens.

Disse måkene kan finnes i flere forskjellige miljøer, inkludert kyster, elvemunninger, innsjøer og elver, samt urbane områder hvor de kan finnes i parker og søppeldynger. Selv om de ofte foretrekker kystområder, kan disse fuglene bli funnet langt inne i landet, selv oppe på fjellet, så lenge det er vann og en tilstrekkelig matkilde til stede.

Fiskemåken viser varierte trekkmønstre basert på den geografiske tilhørigheten. Populasjoner i den nordlige delen av utbredelsesområdet trekker sørover i løpet av vinteren, mens de i mildere klima holder seg stedbunden året rundt. De trekker gjerne ikke langt, og mange beveger seg bare så langt som nødvendig for å unngå det kaldeste været. I Norge trekker de aller fleste fiskemåker ut av landet i august-september, gjerne ned mot Portugal, og trekker tilbake mars-april. De nordligste popualsjonen overvintrer på vestlandet. 

Hekkesesongen begynner i slutten av april eller starten av mai. Fiskemåker hekker ofte i kolonier, gjerne på bakken, og reiret er hovedsakelig laget av gress og kvister. De kan også hekke på bygninger eller klipper i urbane områder. Hunner legger vanligvis 2-3 egg, som begge foreldre ruger på i omtrent 24-26 dager. Kyllinger forlater reiret etter rundt 35-40 dager, men forblir avhengige av foreldrene sine en stund etterpå. De viser gjerne territoriell atferd under hekkesesongen, og er kjente for å opptre aggressivt mot både dyr og mennesker om de kommer for nær reiret. 

Fiskemåke har et vidt utbredelsesområde og en stor populasjonsstørrelse, og arten er oppført som livskraftig på IUCNs rødliste. I Norge er dette en av våre mest utbredte og tallrike måker, men arten har sett en markant nedgang i de siste årene. Det antas at arten har hatt en total nedgang i Norge på 30-50 % de siste rundt 30 årene. Det er flere grunner til denne nedagen, som predasjon fra mink eller forurensing, men en av de aller største truslene er trolig menneskelige forstyrrelser i hekkeområder, og i flere tilfeller direkte ødeleggelser av reir eller knusing av egg. Arten har nå status som sårbar på den norske rødlisten for arter.