Flodterne

Flodterne (Sterna aurantia) er en mellomstor terne som hører hjemme i Sør- og Sørøst-Asia. Den er lett gjenkjennelig med sitt gule nebb, en svart hette som strekker seg fra pannen til nakken i hekkesesongen, og en hvit kropp med grå vinger. Voksne flodterner måler omtrent 38–46 cm i lengde med et vingespenn på 80–85 cm, noe som gjør dem omtrent like store som andre terner, men arten skiller seg ut med sitt karakteristiske gule nebb og svarte hette. Innenfor sitt utbredelsesområde kan den forveksles med den sjeldne og sterkt truede svartbukterna (Sterna acuticauda), som er mindre, har en tydelig svart buk og en generelt mørkere fjærdrakt.

Flodterner finnes vanligvis i ferskvannshabitater som elver, innsjøer og vannreservoarer, hvor de er avhengige av rike fiskebestander for mat. Kostholdet deres består hovedsakelig av småfisk, selv om de også spiser insekter, krepsdyr og av og til amfibier. Flodterner er dyktige jegere, og utfører stupdykk i vannet for å fange byttet sitt. De svever ofte over vannoverflaten og speider nøye etter fisk før de utfører et raskt og presist dykk.

Disse fuglene er svært tilpasningsdyktige og kan trives i en rekke akvatiske miljøer, forutsatt at det finnes tilstrekkelig med føde. Deres habitatpreferanse for store, åpne ferskvannsområder gjør dem spesielt følsomme for endringer i vannkvalitet og tilgjengelighet på egnet habitat. I motsetning til mange andre terner, blir denne arten sjelden sett ut mot havet og langs kystområder.

Flodterner er generelt sosiale fugler, og blir ofte sett i små flokker, spesielt utenfor hekkesesongen. De er kjent for sin grasiøse flukt, preget av langsomme vingeslag. Selv om de er sosiale av natur og danner løse kolonier i hekkesesongen, er de også territoriale og vil aggressivt forsvare hekkeplassene sine mot inntrengere.

Flodterner kommuniserer gjennom en rekke lyder, særlig et skarpt, gjennomborende «kirrr,» som ofte høres under flukt. Disse lydene spiller en viktig rolle i å opprettholde kontakten mellom individer, spesielt i områdene der de hekker.

Hekkesesongen for flodterne begynner vanligvis sent på vinteren og varer gjennom de tidlige sommermånedene, men tidspunkt varierer noe avhengig av region. Flodterner er bakkehekkere, og foretrekker å legge eggene sine på sandbanker, øyer i elver eller andre åpne områder nær vann. Disse stedene velges ofte fordi de er isolerte, noe som gir en viss beskyttelse mot rovdyr.

Hunnen legger vanligvis to til tre egg per kull, som er bleke i fargen og godt kamuflert mot det sandete eller grusete underlaget. Begge foreldrene deler på rugingen, som varer i omtrent 21–25 dager. Etter klekking er ungene delivs prekosiale, noe som betyr at de er relativt godt utviklede, men fortsatt avhengige av foreldrene for mat og beskyttelse. Det tar vanligvis rundt 28–35 dager før ungene er flygedyktige.

Flodterne er for tiden klassifisert som sårbar på IUCNs rødliste. Arten står overfor flere trusler, der den største er tap og degradering av habitat. Bygging av demninger og moderne vannbruk har ført til betydelige endringer i viktige elvesystemer, noe som har redusert tilgjengeligheten på egnede hekkeområder. I tillegg har forurensning og overfiske i noen områder ytterligere påvirket matforsyningen til arten. Til tross for disse utfordringene er bestander av flodterne fortsatt relativt utbredt, selv om de er i tilbakegang i enkelte regioner. Vernetiltak fokuserer på å beskytte viktige habitater, spesielt i hekkesesongen, og på å redusere virkningen av menneskelig aktivitet på elvesystemene.