Makrellterne

Makrellterne (Sterna hirundo) er en elegant sjøfugl kjent for sin slanke kropp, lange vinger og kløftede hale. Utbredelsesområdet dekker flere kontinenter, da den hekker i tempererte og subarktiske regioner i Europa, Asia og Nord-Amerika, og overvintrer nær kysten i tropiske og subtropiske områder. Voksne individer har en svart hette, lysegrå overside, hvit underside og et rødt nebb med svart tupp. De måler omtrent 31-35 cm i lengde, med et vingespenn på 77-98 cm. Makrellterna ligner på rødnebbterne (Sterna paradisaea), men kan skilles fra denne ved å ha en litt kortere hale og rødt nebb med svart tupp, da rødnebbterna har et helrødt nebb. Rødnebbterna har vanligvis også en mørkere grå underside, sammenlignet med makrellternas ofte hvitere underside.

Makrellterner holder til i innsjøer, elver, myrer og kystområder, og viser en preferanse for områder med øyer og strender under hekkingen for å unngå rovdyr. I hekkesesongen finnes de både ved sjøen og i innlandet, selv i høyder på over 4000 meter. Om vinteren er de nesten utelukkende marine og holder for det meste til på sjøen nær kystlinjer. Kostholdet består hovedsakelig av fisk, som de fanger ved å utføre spektakulære stupdykk i vannet fra høyder på opptil 30 meter. De spiser også krepsdyr og insekter.

Makrellterner er langdistansetrekkfugler, som trekker over store avstander to ganger i året. De trekker sørover fra hekkeområdene sent på sommeren til tidlig høst, mot kystområder og hav på den sørlige halvkule. Returen nordover til hekkeplassene skjer i løpet av våren. Denne migrasjonen sikrer at de nyter sommer hele året, og får utnyttet den rike oppblomstringen av mat på begge halvkuler.

Hekkesesongen starter sent på våren. Makrellterner er monogame, og under kurtisen utfører hannen en spesielle fiskejakt, der han tilbyr fisken til hunnen etterpå. Et hekkepar returnerer ofte til de samme hekkestedene hvert år. Reir er gjerne grunne utdypninger i bakken på sandete eller grusete områder. Her legges det 1-3 egg. Begge foreldrene deltar i rugingen, som varer i omtrent 21-22 dager. Ungene er delvis prekokiale, som betyr at de er dunete og har åpne øyne ved klekking, men fortsatt er helt avhengige av foreldrene for mat. De forlater reiret rundt 22-28 dager etter klekking, hvoretter ungfuglene lærer å fiske og gradvis oppnår uavhengighet.

På grunn av dens store populasjon og vide utbredelse, er makrellterne oppført som livskraftig på IUCNs rødliste. Det går allikvel ikke like bra med arten over hele dens utbredelsesområde, og særlig i Norge har den opplevd stor nedgang de siste 30 årene. Arten er hos oss vanligst på Sør- og Østlandet, og det har her vært en nedgang på mer enn 80% i denne tidsperioden. Dette skyldes trolig flere faktorer, der mindre næring i havet (spesielt i Oslofjorden), predasjon av mink på reirplasser, forstyrrelser fra mennesker i hekkeområdene og gjengroing av enkelte hekkeplasser, virker å være blant de viktigste. Den er oppført som sterkt truet på den norske rødlista for arter, og det fokuseres på å beskytte hekkeområder og overvåke populasjonstrender for å forhindre ytterligere nedgang.