Egretthegre

Egretthegre (Ardea alba) er en stor og majestetisk fugl med et imponerende vingespenn, og den er lett gjenkjennelig med sin lange hals, store kropp og lange ben. Den finnes over store deler av verden, inkludert store deler av Nord- og Sør-Amerika, Europa, Afrika, Asia og deler av Australia. Den forekommer også årlig i Norge, uten at den har etablert seg som en hekkefugl her. Den måler omtrent 94-104 cm i lengde, med et vingespenn på omtrent 140-170 cm. Voksne egretthegrer har et gult nebb og hvit fjærdrakt. I hekkesesongen utvikler de grønn hud rundt øynene, samt lange delikate fjær på ryggen. Disse fjærene var en gang ettertraktet for bruk i kvinners hatter. Nebbet deres kan også skifte farge til svart under hekkeperioden.

Egretthegren er større enn alle andre hvite arter av hegre, men kan fortsatt forveksles med lignende arter. Den ligner nok aller mest på duskhegren (Ardea intermedia) i Asia, gulnebbhegren (Ardea brachyrhyncha) i Afrika og brudehegren (Ardea plumifera) i Oseania. Disse hegrene er mindre, har kortere hals og kortere nebb. En tydelig forskjell er at gapet på nebbet hos egretthegren strekker seg klart forbi øyet, mens gapet hos disse mindre hegrene ikke strekker seg lenger enn rundt midten av øyet. Når nebbet blir svart i hekkesesongen, kan egretthegren også forveksles med den mye mindre silkehegren (Egretta garzetta) i Europa, Afrika, Asia og Australia, og snøhegren (Egretta thula) i Amerika, hvis størrelsesammenligninger ikke er mulige. Både silkehegren og snøhegren har gule føtter (som blir mer røde i hekkesesongen), og mangler den klare grønne ansiktshuden til en hekkende egretthegre.

Egretthegrer lever både i ferskvanns- og saltvannsmiljøer, inkludert dammer, myrer, elver, innsjøer og kystområder. De er dyktige til å tilpasse seg ulike våtmarksområder. Disse fuglene er kapable jegere, og jakter som oftest fisk og amifibier i grunt vann. De jakter også små pattedyr, og av og til små reptiler og insekter. Jakttaktikken deres involverer å stå stille og se etter bytte, for deretter å slå til med sin lange hals og nebb når et bytte er oppdaget. Kostholdet varierer avhengig av habitat, med en høyere andel av akvatisk bytte i våtmarksområder.

Hekkesesongen til egretthegren varierer avhengig av lokalitet, men forekommer som oftest om våren. Den hekker i kolonier, ofte sammen med andre hegrearter. I denne perioden viser de frem komplekse paringsritualer, inkludert nebbdueller og fremvisning av prydfjær. Hekkelokaliteten er normalt i trær eller busker nær vann. Begge foreldrene deltar i byggingen av redet, som lages av pinner og fores med mykere vegetasjon. Hunnen legger 1 til 6 egg, som deretter ruges av begge foreldre i omtrent 23 til 26 dager. Ungene forlater redet etter omtrent 6 til 7 uker, men forblir avhengige av foreldrene en kort periode deretter. Egretthegre er kjent for å kunne leve opptil 22 år i det fri.

Egretthegrepopulasjonene er stabile, og arten er utbredt over hele sitt nåværende leveområde. Dette var ikke alltid tilfelle, da populasjonen av egretthegre falt drastisk på slutten 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet. Fjærene var da svært ettertraktet, og den ble kraftig jaktet på. Bevaringstiltak har bidratt betydelig til artens tilbakekomst og den er nå en tallrik fugl. Imidlertid fortsetter habitatødeleggelse og forurensning å være trusler i noen områder. Den er oppført som livskraftig på IUCNs rødliste.