Beskrivelse
Dvergspett (Dryobates minor) er den minste hakkespetten i Europa. Den har en bred utbredelse over hele den palearktiske regionen, fra Vest-Europa til Japan. Arten måler rundt 14-16,5 cm i lengde med et vingespenn på 24-29 cm. Den har en svart og hvit stripete fjærdrakt; og hannfuglene har en rød isse, mens hunnfuglene har en hvit isse. Den kan skilles fra de fleste andre arter på sin mindre størrelse. Selv om den er tydelig mindre, viser den likheter med flaggspetten (Dendrocopos major), men den mangler de store hvite skulderflekkene og de røde undergumpfjærene som den større arten har.
Habitat og nisje
Dvergspetten foretrekker habitater med en blanding av modne løvtrær, spesielt i elveskoger, men den kan også finnes i hager, parker og urbane områder. Denne arten spiser hovedsakelig insekter og deres larver, som den trekker ut fra bark ved hjelp av sitt sterke, meisellignende nebb. Den leter mest etter mat på de mindre grenene og kvistene, og henger ofte opp ned for å få tilgang til byttet. I tillegg til insekter, spiser den av og til frø og bær.
Hekking
Hekkesesongen for dvergspett begynner vanligvis i april og mai. Arten er monogam, og par danner langvarige bånd. De graver ut reirhull i døde eller råtne trær, og foretrekker gjerne trær med mykere treverk. Hunnfuglen legger 4-6 blanke hvite egg, som ruges av begge foreldrene i omtrent 10-12 dager. Begge foreldrene deler også oppgaven med å mate ungene, som forlater redet etter omtrent 20-22 dager. Ungene forblir avhengige av foreldrene i noen uker etter at de har forlatt redet mens de lærer å finne mat.
Status
Dvergspett er for øyeblikket klassifisert som livskraftig av IUCN, men bestandene har vært synkende i flere deler av utbredelsesområdet, spesielt i Vest-Europa. De viktigste truslene inkluderer tap av habitat på grunn av fjerning av død ved og gamle og modne trær, samt endringer i skogdrift. Det bør fokuseres på å bevare gammel skog og opprettholde døde trær for å støtte artens behov for videre overlevelse.
Bilder
