Beskrivelse
Afrikaerle (Motacilla aguimp) er en erleart som finnes over store deler av det subsahariske Afrika. Denne fuglen er relativt liten, og måler omtrent 20 cm i lengde. Den har et veldig gjenkjennelig utseende med en svart overside og hvit underside. Den har et svart brystbånd og et fremtredende hvitt øyenbryn. Ungfuglene er kjedeligere med en gråaktig rygg. Halen er lang og vipper konstant, en karakteristisk atferd hos erler. Den ligner i utseendet på andre svarte og hvite erler, som vår egen linerle (Motacilla alba), som har en mer grå rygg og et helt hvitt ansikt, og skjæreerlen (Motacilla maderaspatensis) i India, som har helt svart strupe og kinn, men et tydelig hvitt bryn. Mekongerlen (Motacilla samveasnae) er nesten identisk med afrikaerlen, men finnes kun i Sørøst-Asia.
Habitat og nisje
Afrikaerlen lever i forskjellige miljøer, men som oftest nær vann. Den ses gjerne i myrer, elvebredder og ved innsjøer, og tilpasser seg godt til urbane områder hvis det er vannkilder til stede. Dietten til denne erlen består hovedsakelig av insekter, inkludert biller, fluer og mygg, som den fanger i smidig flukt eller plukker fra bakken. Den blir ofte sett løpende eller gående på bakken med raske, plutselige bevegelser. Den har store likhetstrekk i både atferd og habitatprefereanser med linerla som vi har i Norge.
Hekking
Hekkesesongen varierer på tvers av regioner, men sammenfaller generelt med begynnelsen av regntiden. Afrikaerlen engasjerer seg i en fascinerende paringsatferd, som involverer jaktflukter og sangduetter. Reiret, bygget av begge kjønn, er en koppformet struktur laget av gress og foret med mykere materialer. Det er vanligvis plassert nær vann på et beskyttet sted som i en gresstust eller busk. Hunnen legger 2-4 egg, og begge foreldrene deler på rugingen. Rugingen varer i omtrent 14 dager, og ungfuglene forlater reiret omtrent 14 dager etter klekking.
Status
Afrikaerle har et stort utbredelsesområde og en stabil populasjon. Denne arten drar fordel av sin tilpasningsevne til forskjellige habitater, inkludert urbane miljøer. Imidlertid kan ødeleggelse av habitat og forurensning i vannkilder potensielt påvirke lokale populasjoner. Den er oppført som livskraftig på IUCNs rødliste.
Bilder
