Linerle

Linerle (Motacilla alba) er en utbredt art av erle som finnes over hele Europa, Asia og deler av Nord-Afrika. Den fremstår som slank og grasiøs, og måler typisk mellom 16,5 til 19 cm i lengde. Denne fuglen kjennetegnes ved sin svarte, grå og hvite fjærdrakt, noe som er karakteristisk for arten i hele utbredelsesområdet. Som de fleste erler har den en lang og kontinuerlig vippende hale, og den observeres oftere på bakken enn oppe i luften eller i trær. I Norge er arten godt utbredt og et sikkert vårtegn når den kommer fra trekk.

Det finnes flere underarter, og mange har distinkte fjærdrakter. Noen er lysere i fargen, med mer grått enn svart, slik som underarten vi har her hjemme i Norge (M. a. alba), mens noen, som svartryggerlen (M. a. yarrellii) på de britiske øyer og Irland, er mørkere og har en nærmest svart rygg (denne underarten kan også dukke opp i Norge som sjelden gjest). I Asia finnes det et par underarter, som blant annet maskeerlen (M. a. personata), som har mye mer svart i ansiktet enn andre underarter. I de fleste underarter er hannene, spesielt i hekkesesongen, mørkere eller mer svarte i nakken og på ryggen sammenlignet med hunnene. Ungfuglene er gjerne litt tammere i fargene, ofte med mer grå enn svarte markeringer.

Linerlen kan finnes i en god variasjon av habitater, fra urbane omgivelser til viltområder på landsbygda, og demonstrerer en bemerkelsesverdig tilpasningsevne. Arten trives i nærheten av vannkilder, i landbruksområder, og selv i urbane parker og hager, noe som indikerer en fleksibel tilpasning til leveområde. Disse fuglene er også allsidige når det gjelder føde, og spiser primært insekter som biller, fluer og larver, som de dyktig fanger i flukt eller på bakken. Deres jaktteknikk involverer raske, smidige bevegelser over åpne habitater, noe som gjenspeiler artens energiske natur.

Trekk er et betydelig aspekt ved linerlens livssyklus. Mange populasjoner av linerle trekker, og noen reiser betydelige avstander mellom hekkeområdene i tempererte og subarktiske regioner og overvintringsområdene i varmere klima. I Norge kommer linerlen gjerne rundt påsketider i mars-april, og trekker enten til Sør-Europa eller Nord-Afrika (fra Sør-Norge), eller til Tyrkia, Midt-Østen eller Øst-Afrika (fra Nord-Norge) i september-oktober. Populasjonene i Vest- og Sør-Europa er standfugler og trekker ikke.

Hekkesesongen for linerle begynner i slutten av mars, og fortsetter gjennom juli. De er monogame fugler og danner par som samarbeider om å bygge reir og fø opp unger. Reirene er ofte plassert i naturlige hulrom, på bygninger, eller under broer. Hunnen legger 4-6 flekkete egg, som begge foreldrene ruger på i 12-14 dager. Ungene er altrikiale, og er avhengige av foreldrene for varme og mat. De forlater reiret omtrent 14 dager etter klekking, noe som markerer en rask overgang til uavhengighet.

Linerle har et stort utbredelsesområde som strekker seg over Eurasia og Nord-Afrika, og populasjonen er stabil. Artens evne til å tilpasse seg ulike habitater, inkludert urbane miljøer, gjør den til en robust art. Lokale populasjoner kan imidlertid påvirkes av habitatødeleggelse, forurensning og klimaendringer. Den er oppført som livskraftig på IUCNs rødliste.