Description
Skjæreerle (Motacilla maderaspatensis) er en middels stor spurvefugl som er hjemmehørende på det indiske subkontinentet. Den finnes i India, Nepal, Bangladesh, Sri Lanka og Pakistan. Denne arten er kjent for sin svarte og hvite fjærdrakt, med et fremtredende hvitt øyenbryn. Skjæreerlen måler omtrent 21-24 cm i lengde, noe som gjør den til den største av erlene. Dens svarte overside står i skarp kontrast til den hvite undersiden, og den har en karakteristisk svart flekk på strupen og brystet. I motsetning til den lignende linerlen (Motacilla alba), mangler skjæreerlen grått på ryggen.
Diet & habitat
Skjæreerlen finnes vanligvis nær ferskvannsområder som elver, innsjøer og dammer, hvor den foretrekker åpne områder med sparsom vegetasjon. Den lever hovedsakelig av insekter og andre små virvelløse dyr. Kostholdet inkluderer biller, fluer, larver og edderkopper. Skjæreerlen blir ofte sett mens den leter etter mat langs vannkanten, hvor den jager byttet med raske, smidige bevegelser. Halevippingen, som er vanlig blant erler, antas å hjelpe med å skremme byttet og opprettholde balansen mens den leter etter mat.
Nesting
Hekkesesongen for skjæreerle finner vanligvis sted fra mars til oktober, med en topp under monsunmånedene. Arten er monogam, og par kan sees delta i kurtiseatferd som inkluderer synkroniserte flyvninger og vokaliseringer. Reirene bygges vanligvis nær vann i sprekker, på klippehyller eller i menneskeskapte strukturer. Reiret er en koppformet struktur laget av gress, røtter og andre plantematerialer, ofte foret med mykere fibre. Hunnen legger 3-5 egg, som ruges i omtrent 12-14 dager. Begge foreldrene deltar i matingen av ungene, som forlater reiret etter ca. 14-16 dager. Denne fuglen er svært territoriell i hekkeperioden, og kan sees aggressivt forsvare sitt territorium mot inntrengere.
Status
Skjæreerlen er oppført som livskraftig på IUCNs rødliste, noe som indikerer at den ikke anses som truet. Denne arten drar nytte av sitt store utbredelsesområde og gode tilpasningsevne til habitater endret av mennesker. Imidlertid kan lokale bestander bli påvirket av forurensning og habitatødeleggelse, spesielt i områder hvor ferskvann påvirkes av menneskelige aktiviteter.