Beskrivelse
Vintererle (Motacilla cinerea) er en erlefugl som hekker i store deler av Europa og Asia, der flere populasjoner overvintrer i Sør-Europa, Afrika eller Sør-Asia. Den kjennetegnes på sin lange hale og distinkte gule underside, som står i kontrast til dens grå rygg og vinger. Voksne har et tynt svart nebb, og hannfugler har en svart strupe under hekkesesongen, noe hunnfuglene mangler. Denne arten måler omtrent 17-20 cm i lengde, inkludert den lange, konstant vippende halen. Vintererla kan forveksles med gulerle (Motacilla flava) og østgulerle (Motacilla tschutschensis), men kan skilles fra disse ved sin skifergrå rygg, i motsetning til den grønne eller gule ryggen man finner hos slektningene.
Habitat og nisje
Vintererler foretrekker habitater nær vann, slik som elvebredder, bekker og innsjøer, ofte i eller nær skog. De er dyktige til å navigere steinete terreng i eller ved hurtigflytende vann, hvor de primært jakter på insekter og andre små virvelløse dyr. Deres jaktstrategier innebærer å raskt snappe opp flyvende insekter fra steiner eller fra bakken, og å plukke virvelløse dyr fra vannetoverflaten eller under steiner.
Trekk
Vintererle viser en blanding av standfugl- og trekkfuglatferd. Mens noen populasjoner i de varmere delene av utbredelsesområdet gjerne er standfugler, spesielt i Vest-Europa og på De britiske øyer, trekker nordlige og østlige populasjoner sørover for å unngå den kalde vinteren. Trekket starter i august og september, og den returnerer nordover rundt april.
Hekking
Hekkesesongen begynner i slutten av april eller mai. Vintererler er monogame og bygger reir i hulrom nær eller over vann. Dette kan være hulrom i bratte sandbanker, vegger, broer og bygninger. Reiret er en kompakt kopp foret med hår og mose. Hunnene legger 3 til 6 flekkete egg, som blir ruget på i omtrent 12-14 dager. Ungene forlater redet 13-15 dager etter klekking, men er avhengige av foreldrene sine i ytterligere 2-3 uker. Vintererler oppforstrer en eller to kull per år.
Status
Vintererle er oppført som livskraftig på IUCNs rødliste, noe som indikerer at den for øyeblikket ikke er i betydelig risiko for utryddelse. Imidlertid, som mange andre arter, står den overfor trusler som habitatdegradering og forurensning, som kan påvirke tilgjengeligheten av mat og hekkesteder.
Bilder
