Beskrivelse
Skjærpiplerke (Anthus petrosus) er en liten spurvefugl som hører hjemme i kystområdene i Europa. Den måler omtrent 16,5 til 17 cm i lengde, har et vingespenn på cirka 23 til 27 cm, og veier mellom 18 til 27 gram. Denne piplerken har en gråbrun fjærdrakt som gir god kamuflasje i steinete kysthabitat. Oversiden er olivenbrun, stripet med mørkere brun, mens undersiden er lysere med striper på brystet og flankene. Skjærpiplerke blir ofte forvekslet med heipiplerke (Anthus pratensis), men kan skilles på sin mørkere og mer ensartede fjærdrakt, et svartere nebb, og preferansen for kystområder. I tillegg har skjærpiplerken et sterkere og mer direkte fluktmønster sammenlignet med heipiplerken.
Habitat og nisje
Skjærpiplerker finnes hovedsakelig langs steinete kystlinjer, tidevannssoner og sjøklipper. De er godt tilpasset kystmiljø, og leter etter mat på bakken eller blant steiner og tang. Kostholdet består hovedsakelig av små virvelløse dyr, som insekter, edderkopper og marine krepsdyr. Av og til kan de også spise frø og annet plantemateriale. Skjærpiplerken finner mat ved å gå langs bakken eller ved å utføre korte flukter, ofte i tidevannssonen.
Trekk
Skjærpiplerken viser delvis trekkatferd. Mens noen populasjoner, spesielt de i mildere klima, er standfugler hele året, migrerer andre korte avstander for å finne gunstigere forhold om vinteren. Trekket sørover foregår vanligvis fra september til november og nordover igjen fra mars til mai. Flere trekk er relativt korte, og skjer ofte innen samme land eller til nærliggende regioner. I Norge og andre deler av Skandinavia trekker de nordligste populasjonen sørover til kyster langs Sør-Europa, med noen fugler som når så langt som Marokko.
Hekking
Hekkesesongen for skjærpiplerke begynner vanligvis i april og varer til august. I denne perioden etablerer hannfuglene territorier og utfører kurtiseflukter for å tiltrekke seg hunnfugler. Reirene bygges i sprekker mellom steiner, under tett vegetasjon, eller av og til i menneskeskapte strukturer. Hunnen legger et kull på 4 til 6 egg, som hun ruger i omtrent 13 til 15 dager. Begge foreldrene deltar i matingen av ungene, som forlater reiret cirka 13 til 15 dager etter klekking. Skjærpiplerken kan fø opp to kull per år, avhengig av miljøforholdene.
Status
Skjærpiplerke er klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste på grunn av sin store utbredelse og stabile populasjonstrend. Imidlertid kan lokale trusler som kystutvikling, forurensning og klimaendringer påvirke enkelte bestander.
Bilder
