Svarthvit Fluesnapper

Svarthvit fluesnapper (Ficedula hypoleuca) er en liten spurvefugl som hører hjemme i Europa og Vest-Asia. Den måler omtrent 12–13,5 cm i lengde og har et vingespenn på 21–24 cm. Hannfuglen er lett gjenkjennelig i hekkesesongen med sin slående svarte og hvite fjærdrakt. Han har svart hode, rygg og vinger, som står i kontrast med en hvit underside, hvite vingeflekker og en karakteristisk hvit flekk i pannen. Hunnfugler, hannfugler utenom hekkesesongen og ungfugler har en brungrå fjærdrakt med en lysere underside.

Denne arten kan forveksles med halsbåndfluesnapperen (Ficedula albicollis), men svarthvit fluesnapper mangler det hvite halsbåndet rundt nakken. Den svært like atlasfluesnapperen (Ficedula speculigera) ble tidligere ansett som en underart av svarthvit fluesnapper, men har siden blitt anerkjent som en egen art. Atlasfluesnapperen finnes i nordvest-Afrika og har en mer fremtredende hvit panneflekk og en litt annerledes sang.

Svarthvit fluesnapper finnes i løvskoger og blandingsskoger, gjerne i områder med modne eiketrær. Den kan også finnes i parker, hager og skogkanter. Denne fuglen lever hovedsakelig av insekter, inkludert biller, fluer og larver, som den fanger i luften på en smidig og akrobatisk måte. Den spiser av og til bær og andre frukter, spesielt utenfor hekkesesongen.

Svarthvit fluesnapper er en langdistansetrekkfugl som reiser fra hekkeområdene i Europa og Asia til vinterområdene i Vest- og Sentral-Afrika. Trekket skjer to ganger i året, der fuglene forlater hekkerområdene sent på sommeren til tidlig på høsten (august til oktober) og vender tilbake om våren (april til mai). Under trekket dekker de tusenvis av kilometer, ofte med stopp på viktige steder underveis for å hvile og fylle på energi.

Hekkesesongen for svarthvit fluesnapper begynner sent i april eller tidlig i mai. Hannfuglene ankommer hekkeområdene først for å etablere territorier, for så å tiltrekke seg hunnfugler med sang og oppvisning. Arten er kjent for å hekke i hull i trær, men bruker mer enn gjerne fuglekasser som tilbys av naturvernere og fugleentusiaster. Hunnfuglene legger et kull på 5–7 egg, som ruges i omtrent 12–14 dager. Begge foreldrene deltar i matingen av ungene, som forlater redet etter cirka 14–16 dager. Ungene forblir avhengige av foreldrene en kort periode deretter, mens de lærer å finne mat og navigere i omgivelsene.

Studier har vist at hannfuglene kan utvise polygyn atferd, som vil si at han har flere kull med forskjellige hunnfugler. Hannfuglen har sjelden mer enn to hunnfugler. De hekker gjerne i separate territorier, og noen ganger ganske langt fra hverandre. Etter å ha paret seg med hunnfugl nummer to, vender hannfuglen som oftest tilbake til den første hunnfuglen og blir hos henne til ungene er flygedyktige. Hvis de to hunnfuglene er i nærheten av hverandre, kan han ta seg av begge kullene samtidig.

Svarthvit fluesnapper er oppført som livskraftig på IUCNs rødliste, på grunn av artens store utbredelse og relativt stabile populasjoner. Lokale bestander kan imidlertid påvirkes negativt av tap av habitat, klimaendringer og konkurranse om hekkeplasser fra andre arter. Tilgjengelighet på fuglekasser og beskyttele av viktige habitater, spiller en avgjørende rolle i å opprettholde stabile populasjoner.