Hyrdestær

Hyrdestær (Acridotheres tristis) er en art av stær som naturlig hører hjemme i Sør- og Sørøst-Asia. Den er lett gjenkjennelig på sin brune kropp, svarte hode og gule flekker bak øynene. Den måler omtrent 23-26 cm i lengde og har et markant gult nebb og gule ben. Arten kan forveksles med den noe større landsbystæren (Acridotheres ginginianus), som har mørkere gult til oransjefarget nebb og øyeflekk, og en mer grålig fjærdrakt. Hyrdestæren er et vanlig syn i urbane miljøer og er kjent for sine høye og varierte rop. Arten er også dyktig til å etterligne lyder, inkludert menneskelig tale. Den har blitt introdusert i mange andre deler av verden, hvor den har etablert reproduserende populasjoner.

Hyrdestær trives i en rekke habitater, som urbane områder, åpne skogsområder og landbruksområder. Deres tilpasningsevne til forskjellige miljøer er en av hovedgrunnene til artens utbredte distribusjon. Disse fuglene er altetende, da de spiser insekter, frukt og matrester fra mennesker, og de viser særlig en forkjærlighet for sukkerholdig mat. Hyrdestærer er opportunistiske i matsøkingen, og de leter ofte etter mat på bakken i par eller små grupper. I urbane områder blir disse fuglene ofte observert å bruke verktøy, og de vil for eksempel kunne la biltrafikk knekke nøtter for dem.

Hyrdestær er svært sosiale og kommunikative fugler, kjent for sine komplekse interaksjoner. De danner ofte store felles hvileplasser, som noen ganger består av hundrevis av individer, spesielt i urbane områder. Disse hvileplassene fungerer som sentre for sosial interaksjon og informasjonsutveksling. Hyrdestærene viser også samarbeidsatferd, som ved felles territorieforsvar og kollektiv mobbing av rovdyr. Vokalisering spiller også en avgjørende rolle i sosiale dynamikker, og blir ikke bare brukt til kommunikasjon, men også for å etablere sosiale hierarkier innenfor gruppene.

Hekkesesongen for hyrdestær varierer avhengig av region, men forekommer som oftest i de varmere månedene. Disse fuglene er monogame og viser variert kurtiseatferd, inkludert sangduetter og gjensidig stell. De kan bygge reir på en rekke steder, som i naturlige hulrom eller på bygninger. De vil også kunne ta over forlatte reir fra andre fugler. Hunnen legger vanligvis 3-5 egg, som ruges i omtrent 13-14 dager. Ungene er flygedyktige omtrent 22-24 dager etter klekking, og begge foreldrene er aktivt involvert i mating og stell av ungene.

Hyrdestæren har blitt introdusert i en rekke land, inkludert Australia, New Zealand, Sør-Afrika og ulike øyer i Stillehavet og Indiahavet, inkludert Hawaii. De fleste av disse introduksjonene skjedde på 1800-tallet, og fuglene ble brakt inn som kjæledyr eller for å bekjempe skadedyr. Siden den gang har de selv blitt et skadedyr i mange av disse regionene, og konkurrerer med hjemlige arter om ressurser og reirplasser.

På grunn av hyrdestærens brede distribusjon og store populasjon, er den oppført som livskraftig på IUCNs rødliste. Imidlertid har dens status som en skadelig fremmedart i introduserte regioner ført til kontrolltiltak. I enkelte områder har den negative påvirkningen på hjemlig dyreliv og lokale økosystemer vært betydelig, noe som har gjort den til en av verdens verste fremmedarter.