Stær

Stær (Sturnus vulgaris) er en mellomstor spurvefugl med et naturlig utbredelsesområde som strekker seg over det meste av Europa, samt deler av Nord-Afrika og Vest-Asia. Den når en lengde på omtrent 20 cm og et vingespenn på 31-44 cm. Den har en kort hale og spisse vinger, noe som gjør den svært smidig i flukt. Voksne fugler har iriserende svarte fjær med en metallisk glans, som er prikket med lyse flekker. Nebbet er gult hos voksne i hekketiden og mørkt hos voksne utenfor hekketiden og hos ungfugler. Arten er i stand til å etterligne mange forskjellige lyder, inkludert lyder fra andre fuglearter og menneskeskapte lyder. Stæren er også kjent for sine spektakulære flokkbevegelser, der tusenvis av fugler flyr i intrikate koordinerte mønstre på himmelen, spesielt om kveldens før de faller til ro.

Stæren er altetende og livnærer seg på et stort mangfold av virvelløse dyr, frukt og frø. Den er kjent for sin måte å søke etter mat på, som involverer å spankulere på bakken mens den hakker med nebbet for å spyle ut byttedyr. Stærens habitat varierer fra åpent landskap og jordbruksområder til urbane områder. Arten er svært tilpasningsdyktig og finnes også i skoger, gressletter og i nærheten av vann.

Stærens trekkmønstre varierer over dens utbredelsesområde. Europeiske og nordamerikanske populasjoner er delvis trekkfugler. Nordlige populasjoner trekker gjerne sørover for å tilbringe vinteren i varmere klima, mens de som lever i mildere regioner kan være fastboende hele året eller utføre kortere trekk etter behov. Trekket kan for noen være omfattende, da enkelte fugler reiser tusenvis av kilometer. I Norge har de fleste stærene forlatt landet innen oktober, hvor de hovedsakelig flyr til Storbritannia, før de kommer tilbake for å hekke i mars. Noen få vil kunne overvintre langs kysten.

Hekkesesongen for stær begynner vanligvis tidlig på våren. Arten hekker i hulrom, og bruker gjerne hull i trær eller bygninger, i tillegg till fuglekasser, og vil aggressivt konkurrere med andre fugler om hekkeplasser. Et typisk kull består av 4-6 blå, umarkerte egg. Begge foreldrene ruger eggene i omtrent 12 dager. Begge foreldrene mater ungene frem til de er flygedyktige etter omlag 21-23 dager.

Stær har blitt introdusert til Australia, New Zealand, Sør-Afrika, Nord-Amerika og andre deler av verden. Introduksjonen i Nord-Amerika på slutten av det 19. århundre er spesielt bemerkelsesverdig. Fra utsettingen av omtrent 100 individer har stæren her blitt en av kontinentets mest utbredte og tallrike fugler. Selv om de blir beundret for sin tilpasningsevne og fjerning av skadedyr i landbruket, kritiseres de også for å konkurrere med innfødte arter og gjøre skade på avlinger. På grunn av innvirkningen stær har på lokale økosystemer, som å utkonkurrere og redusere antallet av innfødte fuglearter, er den oppført som en av verdens topp 100 verste fremmedarter.

Stær har et stort utbredelsesområde, både der den er innfødt og der den er introdusert, og det antas å være omtrent 150 millioner voksne individer. Den er derfor oppført som livskraftig på IUCNs rødliste. Imidlertid har arten opplevd en stor nedgang i noen områder der den hører hjemme i Europa, med en reduksjon på så mye som 80% i Storbritannia fra 1966 til 2004. Store nedganger har også blitt observert i Skandinavia og andre deler av Nord-Europa. Årsaken er mest sannsynlig endringer i jordbrukspraksis og bruk av sprøytemidler, som har fjernet egnet habitat og etterlatt færre insekter tilgjengelig som mat for ungene under hekkesesongen. Arten har også sett en nedgang i Norge, og den er her vurdert til nær truet på den norske rødlisten for arter.