Hvitbrystkråke

Hvitbrystkråke (Corvus albus) er en distinkt kråke som finnes over det meste av Afrika sør for Sahara. Dette er en stor kråke, omtrent 46-50 cm i lengde, og den kjennetegnes på den kontrasterende svarte og hvite fjærdrakten. De øvre delene, vingene, hodet og halsen er hovedsakelig svarte med en metallisk glans, mens nakken og undersiden er hvite. Øynene er mørkebrune, og den har et sterkt, svart nebb. Den kan forveksles med den enda større kopjeravnen (Corvus albicollis), som har en hvit nakke og tykkere nebb, men mangler det hvite på undersiden.

Hvitbrystkråke har en variert habitatspreferanse og kan finnes i alt fra savanner og gressletter til urbane områder. Den er spesielt vanlig i områder med menneskelige bosetninger, da den er kjent for å utnytte mat- og hekkemuligheter disse områdene tilbyr. Hvitbrystkråker er altetende og opportunistiske. Kostholdet deres inkluderer et mangfold av ting, som insekter, små reptiler, amfibier, andre fuglers egg og unger, frukt, korn og menneskelig matavfall. De er også kjent for å jakte i par eller små grupper og kan vise intelligente jaktstrategier, som å bruke verktøy eller samarbeide for å distrahere bytte eller rovdyr.

Som mange kråkefugler er hvitbrystkråken kjent for sin bemerkelsesverdige intelligens. De kan løse komplekse problemer, bruke verktøy og til og med kjenne seg igjen i speil, en sjelden evne i dyreriket. De er også svært sosiale. Hvitbrystkråker danner ofte flokker, spesielt utenfor hekkesesongen, og er observert mens de deltar i lekne aktiviteter, som å skli ned skrå tak eller leke med objekter. I tillegg er hvitbrystkråker i stand til å etterligne et bredt spekter av lyder, inkludert menneskestemmer, noe som er ganske sjeldent for ville fuglearter.

Hekkesesongen for hvitbrystkråke varierer geografisk, men finner stort sett sted i tørrsesongen. Disse fuglene er monogame, og par forblir ofte sammen i flere år. De bygger store reir i høye trær eller på menneskeskapte strukturer som telefonstolper. Redet er konstruert ved hjelp av pinner og foret med mykere materialer som dyrepels eller gress. Hunnen legger vanligvis 3-5 egg, som hovedsakelig ruges av henne i omtrent 18-19 dager. Etter klekking mater begge foreldrene ungene, som får full fjærdrakt rundt 35-42 dager etter klekking. De unge fuglene kan bli hos foreldrene i flere måneder før de blir helt uavhengige.

Hvitbrystkråken har et stort utbredelsesområde og en stabil populasjonstrend. Evnen denne arten har til å tilpasse seg ulike miljøer, inkludert urbane områder, har bidratt til å opprettholde populasjonstallene. Den er oppført som livskraftig på IUCNs rødliste.