Blåmeis

Blåmeis (Cyanistes caeruleus) er en fargerik liten spurvefugl som er utbredt over Europa og deler av Asia. Utbredelsesområdet strekker seg fra Den iberiske halvøy i vest, gjennom Europa og til vestlige Sibir, og sørover til Nord-Afrika og Midtøsten. Den er kjent for sin blå og gule fjærdrakt. Voksne individer måler omtrent 12 cm i lengde og veier rundt 11 gram. Fuglens distinkte kjennetegn inkluderer en blå hette, et hvitt ansikt med en mørk linje som går gjennom øynene, en gul buk, blå vinger og en grønn rygg. Den kan skilles fra lignende arter, som kjøttmeisen (Parus major), på sin mindre størrelse, blå hette og blå vinger.

Blåmeisens finner man gjerne i skoger, hager og kulturlandskap, spesielt i områder med mye busker og trær. De er tilpasningsdyktige og trives både i tette skoger og urbane områder, så lenge det er tilstrekkelig med mat og reirplasser. Utenfor hekkesesongen slutter de seg ofte til større fôringsflokker med andre meisearter. Dette øker sjansen for overlevelse, da risikoen for å bli tatt av rovdyr minker.

Blåmeiser er allsidige i matveien, og spiser et variert kosthold av insekter, edderkopper og andre små virvelløse dyr, og særlig larver i hekkesesongen. Om høsten og vinteren skifter dietten deres til et økt inntak av frø og frukter. Dette er oppfinnsomme og ressurssterke fugler når det kommer til å skaffe seg mat, og blåmeiser har for eksempel blitt observert å hakke seg gjennom flaskelokk for å få tilgang til fløte. Disse fuglene har også en utmerket hukommelse, som hjelper dem med å finne igjen gjemte matlagre i tøffe vintermåneder.

Hekkesesongen for blåmeisen starter gjerne i april i Norge. Reir konstrueres i hulrom, gjerne i et hull i et tre eller i en reirkasse. Hunnfuglene bygger reiret alene, og det består av mose, hår og fjær. Hunnen legger 5 til 12 flekkete egg. Disse ruger hun på i 13 til 15 dager mens hun mates av hannen. Etter klekking mater begge foreldrene ungene, som forlater reiret etter ca. 18 til 21 dager. Ungene vil være avhengige av foreldrene i ytterligere 2 til 3 uker. Tidspunktet for hekkingen samsvarer ofte med tidspunktet der antallet instektlarver er størst, noe som optimaliserer tilgjengeligheten av mat for ungene. I varmere regioner kan de produsere to kull i året.

Blåmeis har en stor populasjon og et omfattende utbredelsesområde. Det er ingen umiddelbare trusler mot den globale populasjonen, selv om lokale nedganger kan forekomme på grunn av harde vintre eller tap av habitat. Den er klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste.