Opp

Toppmeis

(Lophophanes cristatus)

Beskrivelse

Toppmeis (Lophophanes cristatus) er en liten spurvefugl som hovedsakelig holder til i barskoger over store deler av Europa og deler av Vest-Asia. Den måler omkring 11,5 til 12,5 cm i lengde og har et vingespenn på 17 til 21 cm. Fjærdrakten er hovedsakelig en kombinasjon av grå, hvite og brune toner. Toppen på hodet, som er fuglens mest fremtredende trekk, består av forlengede spisse fjær som kan løftes eller senkes. I tillegg til den distinkte toppen, har denne arten også et unikt hodemønster i svart og hvitt som skiller den fra andre meisefugler.

Habitat og nisje

Toppmeiser er allsidige i matveien, og tilpasser kostholdet etter sesong og tilgjengelige ressurser. I de varmere månedene består kostholdet hovedsakelig av insekter og edderkopper, som de plukker fra trestammer og kongler. Om vinteren tar frø og nøtter fra bartrær over som hovedføde. Dette viser artens evne til å justere spisevaner for å overleve de kaldere månedene. Habitatet til toppmeisen er sterkt tilknyttet barskoger, spesielt skoger som inneholder furu, da dette er viktig for både mat og reirplasser. Arten viser en særlig preferanse for eldre skoger med rik undervegetasjon og busker.

Hekking

Hekkesesongen for toppmeis begynner i slutten av mars og varer til juni, med noe variasjon gjennom utbredelsesområdet. I Norge begynner hekkesesongen gjerne noe senere. Dette er monogame fugler, og ofte returnerer hekkepar til de samme hekkestedene år etter år. Reir plasseres vanligvis i hulrom i trær, enten naturlige eller gravd ut av hakkespetter. Noen ganger bruker de sprekker i bygninger eller reirkasser. Hunnen legger mellom 5 og 8 egg, som hun ruger på i omtrent 14 til 15 dager. Begge foreldrene deltar i matingen av ungene, som forlater redet omtrent 18 til 22 dager etter klekking. Denne perioden med intens foreldreomsorg sikrer overlevelsen til avkommet i de sårbare første dagene.

Status

På grunn av en vid utbredels og stor populasjonsstørrelse er toppmeis klassifisert som livskraftigIUCNs rødliste. Til tross for dette, utgjør tap av habitat gjennom avskoging og fjerning av gammelskog potensielle trusler i visse områder. Innsats rettet mot å bevare deres naturlige habitater er avgjørende for å opprettholde sunne populasjoner av denne distinkte arten.

Bilder
Klikk på markørene på kartet for å se mine observasjoner av denne arten

Lignende arter