Beskrivelse
Orientpirol (Oriolus xanthornus) er en fargerik fugleart med en utbredelse som spenner over det indiske subkontinentet og strekker seg gjennom Sørøst-Asia, inkludert land som India, Sri Lanka, Nepal, og videre til Sør-Kina og Indonesia. Dette er en mellomstor fugl, med en lengde på omtrent 24 cm. Arten har en gul fjærdrakt, som står i sterk kontrast med et svart hode og strupe. Denne fjærdrakten gjør orientpirolen lett gjenkjennelig innen sitt utbredelsesområde, da arten er den eneste gule asiatiske pirolen med helt svart hode og strupe, selv om den ligner på flere afrikanske arter, deriblant savannepirolen (Oriolus larvatus).
Habitat og nisje
Orientpirolen finnes ofte i både løvfellende og eviggrønne skoger. Den er også er kjent for å oppholde seg i frukthager og plantasjer, noe som viser en god evne til å tilpasse seg landbruksområder. I urbane områder finner man ofte orientpirol i parker og store hager. Orientpirolen lever for det meste av frukt, inkludert bær og fiken, men supplerer dietten med insekter, larver og noen ganger små øgler. Den beveger seg smidig mellom grener når den plukker insekter eller frukter.
Hekking
Hekkesesongen til orientpirol varierer med geografisk lokalitet, men forekommer generelt fra mars til august. Denne perioden er preget av karakteristiske kurtisevisninger og bygging av unike reir. Hunnen lager et dypt, koppformet reir som henger fra enden av en tynn gren, og bruker fibre, gress og edderkoppnett for å binde det sammen. Denne intrikat vevde strukturen gir et sikkert sted for de vanligvis mellom to og tre eggene. Eggene ruges i omtrent 14 dager, hovedsakelig av hunnen. Når ungene klekkes, mates de av begge foreldrene og de forlater reiret etter omtrent 14 til 17 dager. Ungene forblir avhengige av foreldrene i flere uker mens de lærer å finne mat og navigere i miljøet.
Status
Orientpirol er oppført som livskraftig på IUCNs rødliste, noe som indikerer en stabil bestand over artens omfattende utbredelsesområde. Til tross for potensielle trusler som avskoging og byutvidelse, har denne arten vist betydelig motstandskraft ved å tilpasse seg en rekke habitater, inkludert urbane hager og parker.
Bilder
