Grankorsnebb

Grankorsnebb (Loxia curvirostra) er en særegen spurvefugl med et utbredelsesområde som strekker seg over Europa, Asia og Nord-Amerika. Den er kjent for sitt unike nebb, der endene krysser hverandre. Denne tilpasningen lar den enkelt trekke ut frø fra kongler, som utgjør hoveddelen av kostholdet. Voksne hannfugler har vanligvis en rød eller oransje fjærdrakt, mens hunnfugler og ungfugler er mer olivengrønne eller gulaktige. De når en gjennomsnittlig lengde på ca. 15-17 cm, og har et vingespenn på 25-30 cm. Størrelsen og fargevariasjonen kan variere betydelig over artens utbredelsesområde, noe som har ført til diskusjoner blant forskere om eksistensen av ulike underarter eller til og med distinkte arter. I Norge kan grankorsnebb forveksles med furukorsnebb (Loxia pytyopsittacus), som før var ansett som en underart av grankorsnebb. Grankorsnebben kan skilles fra furukorsnebb ved dens mindre størrelse og tydelig slankere nebb.

Grankorsnebber lever i barrskoger, som furu-, gran- og edelgranskoger, over hele den nordlige halvkule. De er godt tilpasset sitt miljø, og deres spesielle nebbform er perfekt for å pille frø fra kongler, som utgjør hoveddelen av kostholdet. Av og til kan de også spise insekter og små virvelløse dyr. Deres habitatpreferanse er nært knyttet til tilgjengeligheten av frø fra bartrær, noe som påvirker artens distribusjon og bevegelsesmønstre.

I motsetning til mange fugler, følger ikke grankorsnebbene en forutsigbar trekkrute. I stedet er bevegelsene deres nært knyttet til tilgjengeligheten av frø fra bartrær. I år med rikelige mengder frø kan de velge å ikke trekke i det hele tatt, mens i år med mangel på frø kan de trekke over store avstander på jakt etter mat. Denne nomadiske atferden gjør deres migrasjonsmønstre uforutsigbare, og de er kjent for å kunne dukke opp i store antall i områder hvor de vanligvis ikke finnes.