Stripehodevipe

Stripehodevipe (Vanellus senegallus) er en stor art i lofamilien som er godt utbredt i Afrika sør for Sahara. Den når en lengde på 34 cm. Den er lett gjenkjennelig med sin hvite panne, gule ben og nebb, og de fremtredende gule ansiktslappene. Kroppen er ensfarget brun, og nakken og ansiktet er stripete. På oversiden av vingene kan man i flukt se at de ytre flygefjærene er sorte og at det er et hvitt bånd mellom flygefjærene og de brune vingedekkerne. Undersiden av vingene er hvite med sorte kanter.

Stripehodevipen foretrekker åpne og fuktige områder, som myrer og sumper, og gressletter ved elver og innsjøer. Den er også å finne på dyrket mark og golfbaner. Dietten består nesten utelukkende av insekter, men den vil tidvis spise frø. Den beveger seg sakte rundt på bakken mens den speider etter potensielle byttedyr og mat.

Stripehodevipen er fastboende når den hekker, men kan trekke over kortere distanser under regntiden. De er territoriale og monogame, og hannfugler forsvarer territoriet kraftig mot inntrengere. Hanner kan være veldig aggressive mot hverandre i begynnelsen av hekkesesongen og vil slå hverandre med vingene mens de flyr i luften. De roer seg ned utover i sesongen og holder seg da til lyder og kroppsspråk for å holde inntrenger unna.

Hannfuglen lager flere grunne fordypninger i bakken, og hunnen velger så ut ett av dem som hun kan bruke som rede. Når hunnen har valgt seg ut et rede vil de fore det med gress, røtter, småsteiner og tørket avføring fra store planteetere. 2-4 godt kamuflerte egg legges og ruges av begge foreldre i 28-32 dager. Ungene forlater redet innen de første 24 timene, men vil bli passet på av minst én av foreldrene til alle tider i de neste 40 dagene. Ungene forlater ikke familiegruppen før neste hekkesesong.

Stripehodevipen har et stort utbredelsesområde og er veldig vanlig i flere områder. Det er også mulig den har dratt nytte av menneskelige forandringer flere steder. Den er ikke truet og er ført opp som levedyktig på IUCNs rødliste.