Hjorteantilope

Hjorteantilope (Antilope cervicapra) er en elegant antilopeart som hører hjemme på det indiske subkontinentet. Dette mellomstore klovdyret når en høyde på 74-84 cm ved skulderen og har en gjennomsnittsvekt på 38 kg hos hanner og 27 kg hos hunner. Den er kjent for sine lange, spiralformede horn, som kun finnes hos hanner og kan bli opptil 79 cm lange. Hannene har et distinkt tofarget mønster med en mørk brun til svart overside og hvit underside, mens hunner og unge hanner generelt sett er lysere i fargene, fra rødbrun til gulbrun.

Hjorteantilopen holder hovedsakelig til i åpne gressletter, savanner og halvørkener. De lever hovedsakelig av gress, men vil også spise urter, busker og blomster. Arten er svært tilpasningsdyktig i kohstholdet, noe som gjør det mulig for den å trives i ulike habitater. Hjorteantiloper beiter som oftest i flokker. De er kjent for å hoppe for å nå blader på høyere planter, som ellers er utenfor rekkevidde.

Disse antilopene er dagaktive, spesielt tidlig om morgenen og sent på ettermiddagen. Hjorteantiloper er sosiale dyr, og danner som oftest flokker bestående av hunner og deres unge. Hannene er territoriale og bruker duftmarkeringer og oppvisninger for å etablere dominans og tiltrekke seg hunner. En dominerende hann vil beskytte grupper av hunner og ungdyr når de passerer gjennom hans territorium. Ungkargrupper bestående av unge hanner og enslige hanner forekommer også. Hjorteantilopen er kjent for sine høye hastigheter når den løper og kan sees springe raskt og elegant over åpen mark når den unnslipper rovdyr.

Paringssesongen for hjorteantilope varierer med region, men topper seg vanligvis i de kjøligere månedene. Hannene deltar i intense oppvisninger for dominans og kamper for parringsrettigheter og territorier. Etter en suksessfull paring, følger en drektighetsperiode på omtrent seks måneder. Det fødes som regel én enkelt kalv, selv om tvillinger av og til blir rapportert. Kalver skjules i vegetasjonen av moren de første ukene for å beskytte dem mot rovdyr. Hjorteantiloper når kjønnsmodenhet etter rundt to år og kan leve opptil 12-15 år i vill tilstand.

Hjorteantilopen har blitt introdusert til flere land utenfor sitt opprinnelige utbredelsesområde i Asia, med merkbare introduksjoner i USA (særlig Texas) og Argentina. Disse introduksjonene begynte på midten av 1900-tallet, hovedsakelig for jakt og naturvernsformål. I disse nye miljøene har hjorteantilopen stort sett klart seg godt, med flere stabile eller voksende populasjoner. Imidlertid kan introduksjonene ha økologiske konsekvenser, inkludert konkurranse med stedegne arter og potensielle endringer i habitatet.

Hjorteantilope er for tiden klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste, men arten har tidlgiere opplevd betydelige nedganger på grunn av jakt og tap av habitat. Bevaringsinnsats, inkludert juridisk beskyttelse og etablering av reservater, har bidratt til å stabilisere og, i noen regioner, øke dens antall. Til tross for dette, er hjorteantilopens habitat fortsatt truet av landbruksutvidelse og utbygging av infrastruktur.