Impala

Impala (Aepyceros melampus) er en mellomstor antilope. Hanner er større enn hunner og kan nå en høyde på 75-92 cm opp til skulderen og kan veie mellom 53-76 kg. Hunnene når en skulderhøyde på 70-85 cm og veier i snitt 40-53 kg. Begge kjønn er svært like utseendemessig, men bare hannen har horn. De karakteristiske lyreformede hornene kan nå en lengde på 45-92 cm. Impalaer har sorte markeringer på og rundt halen, som danner en “M” sett bakfra. Det blir ofte sagt at disse gir assosiasjoner til “M” logoen til McDonald’s. Dette, i tillegg til at impalaen er en av de raskeste antilopene og et vanlig bytte for flere rovdyr, har vært med på å gi impalaen kallenavnet “savannens fastfood” blant Afrikas safariguider og turister.

Impala er en meget tilpasningsdyktig planteeter, og spiser både gress og blader fra busker og trær. De veksler gjerne mellom det ene eller det andre, avhengig av habitat og årstid. Dette gjør det mulig for impalaen å overleve i en lang rekke habitater, selv om den i hovedsak foretrekker savanner og åpne skogsområder. Impalaer holder seg ofte i nærheten av vannkilder, men vil som regel unngå våtmarker på grunn det våte og myke terrenget.

Impalaer er utrolig raske dyr og kan nå hastigheter på 75-90 km/t. Impalaen er også kjent for sin spenst og kan hoppe så høyt som 3 meter, samt dekke en lengde på 10 meter i ett hopp. Da den er et viktig byttedyr for flere rovdyrarter, som løve, leopard, gepard, afrikansk villhund og hyene, er den avhengig av sin smidighet og hurtighet for å komme seg unna.

Den sosiale strukturen til impala endrer seg med sesongene, og i sommermånedene, i god tid før paringssesongen, er impalaen delt inn i tre sosiale grupper. Hunnene og deres unge danner grupper som kan telle opp til 100 individer, skjønt et antall nærmere 15-20 er mer vanlig. I disse gruppene finner man også unge hanner som ennå ikke har blitt kastet ut, noe som normalt skjer når de blir fire år gamle. Den andre gruppetypen er ungkarsflokker, hvor unge, nylig uavhengige hanner, eldre hanner og hanner uten eget territorium holder sammen. Enslige territorielle hanner utgjør den siste gruppetypen. Dette er dominante hanner som har vunnet et territorium, normalt på en størrelse rundt 0,2-0,9 km², og de vil forsvare dette territoriet mot enhver konkurrent. De vil også prøve å kontrollere enhver hunnflokk som passerer gjennom deres territorium, samt jage vekk alle unge hanner eller ungkarer som følger dem.

Her er en video av to impalaer som viser frem litt testslåssing:

Impalaer har en årlig paringssesong, kalt brunsten, som varer i 3 uker. Hanner opplever da en hormonell endring og blir mer territorielle og aggressive. Halsen deres tykner, og pelsen mørkner på grunn av sekreter fra talgkjertler i pelsen. I denne perioden vil de fokusere all energi på å bekjempe andre hanner og holde på territorier. Da vil de kunne få paringsrettighetene til eventuelle brunstige hunner i nærheten. Hanner gir ut dype gutturale brøl mens de jager både brunstige hunner og hverandre i løpet av denne perioden. Hannenes fokus kan være så ensidig at de ofte blir uvitende overfor omgivelsene og kan fort ende opp som et lett bytte for et heldig rovdyr.

Etter å ha funnet en hunn i brunst, vil hannen jage henne og til slutt pare seg med henne. Etter kun en paringsakt vil han miste interessen, gi slipp på sitt territorium og muligens slutte seg til en ungkarsflokk. Hunnen føder etter en drektighetstid på 6-7 måneder, men kan forsinke fødselen med en ekstra måned hvis forholdene ikke er gunstige. Normalt ser man mange nyfødte impalaer i løpet av perioden november og desember i det sørlige Afrika.

Impalaen er en av de vanligste antilopene, og er i mange nasjonalparker og reservater det mest tallrike av de større pattedyrene. Det er to underarter av impala; vanlig impala (A. m. melampus), som har den største utbredelsen, og sortneseimpala (A. m. petersi), som kun finnes i Namibia og Angola. Av de to underartene er vanlig impala oppført som levedyktig på IUCNs rødliste, mens sortneseimpalaen er oppført som sårbar. Sortneseimpalaen var nær ved å bli utryddet, men tiltak for å få antallet opp igjen i Etosha nasjonalpark i Namibia, har økt antallet til 2.000-3.000 individer. Til sammenligning så regner man med at det kan være så mange som 2 millioner individer av den vanlige impalaen.