Stripegnu

Stripegnu (Connochaetes taurinus) er en stor og utbredt antilopeart, og er en av kun to gnuarter. Den andre arten er hvithalegnu (Connochaetes gnou), som kun finnes i det sørlige Afrika. Stripegnuens farge varierer mellom blågrå, lys grå og gråbrun. Kalver er født brune, men begynner å endre farge etter to måneder. Mørke vertikale striper finnes på hver side av halsen og den fremre delen av kroppen. Begge kjønn har buede horn, manke og skjegg. Hanndyr er generelt større og mørkere enn hunndyr. Gjennomsnittshøyden er 115-145 cm. Hanner kan veie oppimot 290 kg, mens hunner sjeldent når mer enn 260 kg.

Stripegnu foretrekker åpne gressletter, savanner og åpne skogsterreng, som verken er for våte eller for tørre. De holder seg gjerne i nærheten av vann, da de foretrekker å drikke to ganger om dagen. De liker også å kjøle seg ned på varme dager ved å rulle seg i gjørme eller støv. De er primært gressetere, og tilbringer mye av tiden, både natt og dag, på å ete gress. Om gress er mindre tilgjengelig vil de også spise urter og blader. De foretrekker kort, friskt og grønt gress, som ofte blir gjort tilgjengelig av steppesebraen, som foretrekker den mindre næringsrike øvre delen av gresset. Disse to artene finner man ofte sammen.

Stripegnuer lever i løse grupper av ulik størrelse. Hunner lever i større grupper med ungdyr, og hanner danner gjerne ungkarsflokker. Dominante hanner lever ofte ensomme liv mens de holder territorier. De vil kun slå seg sammen med hunndyr når de passerer gjennom deres område. Færre enn halvparten av alle hanngnuer holder territorier til enhver tid, og de er sjeldent aggressive mot hverandre. I enkelte tallrike populasjoner, som i Serengeti-Mara-økosystemet, tolererer hannene hverandre bedre enn i mindre tallrike populasjoner. Populasjonen i Serengeti-Mara-økosystemet er unik sammenlikent med andre gnupopulasjoner, da stripegnuer her vandrer sammen i flokker på flere tusen individer. Til sammen utgjør disse flokkene 1,3 millioner gnu. I ledtog med 250.000 steppesebraer vandrer disse gnuene i en søken på friskt gress og vann. Denne årlige vandringen, som tar dyrene rundt hele Serengeti-Mara-økosystemet, er en av de mest spektakulære naturbegivenhetene på planeten i dag.

Hunngnuer blir kjønnsmodne etter litt over to år, men kan noen ganger nå kjønnsmodenhet etter kun seksten måneder. Hanngnuer blir vanligvis kjønnsmodne etter rundt to år. Paringssesongen er årlig. Den finner sted mot slutten av regntiden og varer som oftest i tre uker.

Hannene starter først å slåss rundt fullmåne, noe som indikerer at månens syklus har en innflytelse på når paringssesongen starter. I løpet av denne perioden er hannene mer territoriale og har økt testosteronnivå. De kjemper for dominans ved å slå hornene mot hverandre. De dominante hannene vil deretter lokke hunndyr til sitt territorium, for så å prøve å pare seg med dem. Hunner er ofte promiskuøse og vil være med flere hanner i løpet av paringstiden. Etter en drektighetstid på rundt åtte og en halv måned blir kun én kalv født. Mødre føder ofte i midten av flokken, og gjerne i løpet av dagen. Det gjør at kalven blir aktiv og på beina før natten kommer og rovdyr er på jakt.

Stripegnu er et vanlig byttedyr for løve, hyene, leopard og krokodille, og i Serengeti er den store vandringen alltid fulgt av et stort antall rovdyr og gribber. Enslige geparder tar ofte ungdyr, men en koalisjon av søsken kan ta ned en voksen gnu.

Det antas å være totalt 1,5 millioner stripegnuer i Afrika i dag, og de er delt inn i fem separate underarter. Den mest utbredte underarten er blågnuen (C. t. taurinus), som er vanlig i store deler av det sørlige Afrika. Vestlig hvitskjeggnu (C. t. mearnsi) er underarten i Serengeti-Mara-økosystemer, og er den mest tallrike med sine 1,3 millioner individer. Cooksonsgnuen (C. t. cooksoni) er stort sett begrenset til Luangwadalen i Zambia. Nyassalandgnuen (C. t. johnstoni) finner man i Mosambik og sørlige Tanzania, og er underarten med det største skjegget. Østlig hvitskjeggnu (C. t. albojubatus) er den minst tallrike, med kun 6.000-8.000 individer. Den finnes fra nordøstlige Tanzania og opp mot sentrale Kenya. Stripegnuen er oppført som levedyktig på IUCNs rødliste, og det er ingen individuelle vurderinger av underartene.