Hulmanlangur

Hulmanlangur (Semnopithecus entellus) er en art av grålangur som hører hjemme på det indiske subkontinentet. Arten har en slank kropp, lange lemmer og en hale som ofte er lengre enn kroppen. Voksne individer når vanligvis en kroppslengde på 51-78 cm, en halelengde på 69-101 cm, og en vekt på mellom 15 og 20 kg. Pelsen er lys grå og ansikt, ører og føtter er svarte. I motsetning til andre grålangurer, mangler hulmanlanguren en topp på hodet og har en gulaktig fargetone i pelsen. Historisk sett ble alle grålangurer behandlet som en enkelt art, men flere populasjoner er nå klassifisert som distinkte arter basert på nyere genetiske studier og morfologiske forskjeller.

Hulmanlangurer er svært tilpasningsdyktige og finnes i en rekke miljøer, inkludert skoger, savanner, urbane områder og kulturlandskap. I motsetning til mange andre primatarter er hulmanlangurer kjent for å være mindre aggressive og mer tolerante overfor mennesker, og er derfor ofte å se i menneskeskapte miljøer. De lever primært av blader, frukt, blomster og frø, men kostholdet inkluderer også tidvis insekter og små virveldyr. Langurer er systematiske i plukkingen og tyggingen av blader, noe som sikrer at de får mest mulig næringsverdi fra maten.

Disse langurene er dagaktive og tilbringer mye tid i trærne, men finner også mat på bakken. De lever i komplekse sosiale grupper som kan variere fra små familieenheter til større flokker på opptil 100 individer. Det sosiale hierarkiet innen disse gruppene er tydelig, med en dominerende hann som fungerer som leder over flere hunner og deres avkom. Langurer kommuniserer ved hjelp av en rekke lyder, gester og ansiktsuttrykk for å opprettholde gruppedynamikk og for avskrekke rovdyr. Deres lange haler brukes også til kommunikasjon (i tillegg til balanse) og ulike haleposisjoner formidler forskjellige sosiale signaler.

Her er en kort video av hulmanlangurer som leker i veien i Bandhavgarh National Park, India:

Paringssesongen for hulmanlangur topper seg vanligvis i tørkesesongen. Hunner viser tydelige tegn når de er klare for å reprodusere, og paring initieres vanligvis av den dominerende hannen. Etter en drektighetsperiode på omtrent 200 dager, føder hunnene en enkelt unge. Ungene blir tatt vare på av moren og andre hunner i flokken, og det foregår da en felles oppdragelse av barna. Dette samarbeidet bidrar til å øke de unges sannsynlighet for overlevelse. Hulmanlangurer har en levealder på rundt 20 år i vill tilstand.

Hulmanlangurer har en betydelig kulturell betydning i Sør-Asia, spesielt i hinduismen hvor de blir sett på som manifestasjoner av guden Hanuman. De finnes ofte i og rundt templer og blir matet av tilbedere, noe som forsterker deres forhold til menneskelige samfunn. Dette nære forholdet fører imedlertid noen ganger til konflikter, spesielt når langurer spiser fra avlinger eller går inn i folks hjem på jakt etter mat.

For øyeblikket er hulmanlangur klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste, selv om visse populasjoner står overfor trusler som habitatødeleggelse, konflikter med mennesker og jakt. Det er nødvendig å legge bevaringsplaner for å sikre den fremtidige stabiliteten til flere bestander, spesielt i områder hvor urbanisering og utvikling av landbruket tar over mer og mer av deres naturlige habitater.