Leppebjørn

Leppebjørn (Melursus ursinus) er en unik bjørneart som er endemisk til det indiske subkontinentet, og finnes hovedsakelig i India, Sri Lanka og Nepal. Den har en langhåret, svart og rufsete pels og et karakteristisk hvitt eller gulaktig «V»-formet merke på brystet. I motsetning til andre bjørnearter har leppebjørnen en forlenget snute og en underleppe godt egnet til å suge opp insekter, særlig maur og termitter. Voksne leppebjørner veier mellom 55 og 145 kg, og hannene er vanligvis større enn hunnene. De er 60 til 90 cm høye ved skulderen og kan nå en total kroppslengde på 1,4 til 1,9 meter. Leppebjørnens lange, buede klør og hårløse fotsåler, som brukes til å grave etter insekter, skiller den ytterligere fra andre bjørnearter i regionen, som brunbjørn (Ursus arctos) og kragebjørn (Ursus thibetanus).

Leppebjørner er svært tilpasningsdyktige og trives i en rekke skogsmiljøer. De holder til i tørre løvskoger, fuktige løvskoger og tropiske eviggrønne skoger, og viser en preferanse for områder med tett undervegetasjon og steinete landskap. Disse habitatene gir viktige skjulesteder og huler, som er avgjørende for artens overlevelse og reproduksjon. I tillegg til skoger kan leppebjørner finnes i gressletter og krattområder, ofte der det er huler, bergsprekker og andre naturlige tilfluktssteder. Utbredelsen strekker seg fra lavlandsskoger til høyder på opptil 1,500 meter.

Leppebjørner er altetende, med et kosthold som hovedsakelig består av insekter, spesielt maur og termitter. De bruker sin kraftige luktesans for å lokalisere insektkolonier og bruker sine lange klør og spesielt tilpassede snuter for å bryte opp termitthauger eller maurtuer. De har en unik måte å spise på, hvor de suger insekter gjennom et mellomrom mellom fortennene, noe som gir en karakteristisk snøftelyd. I tillegg til insekter spiser leppebjørner en rekke frukter, honning og av og til små virveldyr og åtsler. Under fruktsesongen kan de tilbringe betydelig med tid i trærne for å spise frukt og honning, noe som understreker deres opportunistiske fôringsatferd.

Leppebjørner lever primært alene, selv om de av og til kan sees i par, spesielt i paringstiden eller når en mor er sammen med sine unger. De lager forskjellige lyder, inkludert grynting, brøl og snøfting, som brukes til kommunikasjon og for å avskrekke potensielle trusler. I motsetning til de fleste bjørnearter går ikke leppebjørner i dvale, ettersom de bor i tropiske områder hvor nok mat er tilgjengelig året rundt. Disse bjørnene er utmerkede klatrere og svømmere, og klatrer ofte i trær for å få tilgang til mat eller unnslippe rovdyr. De er som regel nattaktive, men vil også være aktive tidlig eller sent på dagen når det er kjøligere. Selv om de er enslige dyr, så kan de vise leken atferd, spesielt hos ungdyr.

Paringssesongen for leppebjørner forekommer vanligvis i perioden april-juni. Etter en drektighetsperiode på omtrent 6 til 7 måneder føder hunnen en eller to unger, vanligvis i en avsidesliggende hule. Ungene blir født blinde og hårløse, og er helt avhengige av moren for næring og beskyttelse. Leppebjørnmødre viser en unik atferd ved å bære ungene på ryggen mens de leter etter mat, noe de gjør frem til ungene er flere måneder gamle. Avvenning fra melk skjer etter rundt seks måneders alder, men ungene bli gjerne hos moren i opptil to til tre år. Leppebjørner har en levetid på omtrent 20 år i naturen, selv om dette ofte er mye lavere i områder hvor de bor tett på mennesker.

Leppebjørn er for øyeblikket oppført som sårbar på IUCNs rødliste, med en estimert totalpopulasjon på rundt 20,000 individer igjen i naturen. Populasjonene er fragmenterte og arten opplever nedgang hovedsakleig på grunn av ulike menneskelige aktiviteter. Leppebjørner er mest truet i regioner hvor tap og fragmentering av deres habitater er utbredt.

Leppebjørner står overfor mange trusler, hovedsakelig drevet av menneskelige aktiviteter. Habitatødeleggelse på grunn av avskoging, landbruksutvidelse og infrastrukturutvikling reduserer betydelig tilgjengelige habitater, og tvinger dem nærmere menneskelige bosetninger. Dette fører ofte videre til konflikter med mennesker, ettersom leppebjørner kan plyndre avlinger eller kommer i kontakt med husdyr. I tillegg utgjør krypskyting en alvorlig trussel, da leppebjørner jaktes for kroppsdeler til tradisjonell medisin og som trofeer. Ulovlige handel med ville dyr står også for en del av trusselbildet.

Bevaringstiltak inkluderer etablering og vedlikehold av verneområder, etablering av viltkorridorer for å koble sammen fragmenterte habitater, og implementering av samfunnsrettede bevaringsprogrammer. Utdannings- og bevissthetskampanjer har som mål å redusere konflikter med mennesker og fremme sameksistens, mens tiltak mot krypskyting og strengere håndheving av dyrevernslover er essensielle for å redusere ulovlige aktiviteter.