Arizonaekornets forekomst ble marginalt bedre forklart av habitatforhold under siste istid
En studie av arizonaekorn (Sciurus arizonensis) i 29 amerikanske fjellområder på Madrean Sky Islands fant at dagens utbredelse ble noe bedre forklart av habitatstørrelse og forbindelser mellom leveområder under siste istids maksimum enn av dagens forhold. Studien ble publisert 20. juli 2026 i Journal of Mammalogy.
Madrean Sky Islands er skogkledde fjellområder i sørøstlige Arizona, USA, sørvestlige New Mexico og nordlige Mexico, atskilt av varmere og tørrere lavland. Arizonaekorn er særlig knyttet til skog langs vassdrag og nærliggende furu-eikeskog og blandingsskog. Analysen i 2026 omfattet 29 amerikanske fjellområder i Arizona og New Mexico, der bedre undersøkelsesdekning ga forskerne større sikkerhet i dataene om forekomst og fravær.
Bare fem av de 29 fjellområdene hadde bekreftet forekomst
Forskerne brukte verifiserte museumsfunn til å klassifisere de 29 fjellområdene som områder med eller uten arizonaekorn; fem hadde dokumentert forekomst. De modellerte også klimatisk egnet habitat gjennom fire perioder: siste istids maksimum for omtrent 21 000 år siden, midtre holocen for omtrent 6 000 år siden, dagens forhold og et framtidsscenario mot slutten av århundret. For hvert fjellområde beregnet de både arealet av egnet habitat og den potensielle spredningskostnaden mellom habitatområder. Lavere spredningskostnad betyr at en mulig forflytning mellom egnede områder krever kryssing av mindre eller mindre ugjestmildt landskap.
Istidsmodellen hadde bare en marginal fordel
Modellen for siste istids maksimum hadde bare marginalt bedre støtte enn modellen for dagens forhold. Fjellområder med større arealer av egnet habitat eller lavere spredningskostnader under istiden viste en tendens til større sannsynlighet for å ha arizonaekorn i dag. Når de to istidsvariablene ble vurdert hver for seg, hadde ingen av dem sterk nok statistisk støtte til å stå tydelig på egne bein, selv om begge pekte i den biologisk forventede retningen. Enkelte fjellområder som historisk var isolerte, er fortsatt uten arizonaekorn selv om dagens klima er egnet.
Forfatterne tolker dette som en arv etter habitatforbindelsene i pleistocen. Under kjøligere og fuktigere perioder strakte eike- og furuskog seg lenger ned i terrenget og bandt sammen fjellområder som i dag er skilt av ørken. Da klimaet ble varmere og tørrere, trakk disse skogforbindelsene seg oppover i høyden og etterlot ekornbestandene isolert på de enkelte fjellområdene.
Modelleringen viste også at klimatisk egnet habitat for arten har flyttet seg både geografisk og i høyden gjennom tid. Forfatterne fremhever derfor vern av historisk sammenhengende refugier, restaurering av skogkorridorer langs vassdrag som kan lette spredning, og forvaltning tilpasset hvert enkelt fjellområde når egnede klimaforhold fortsetter å forskyves.
Økologi
Lignende nyheter
Knoppsvaner i innlandet hadde bedre vinterkondisjon til tross for hardere vintre og tilleggsfôring
En studie av 853 knoppsvaner fra fire polske vinterområder fant bedre kroppskondisjon i innlandet enn ved den mildere…
Les saken →
Tarmmikrobiomene hos ni Kruger-pattedyr grupperte seg tydeligere etter diettype enn art
En studie av 89 kvalitetsfiltrerte avføringsprøver fra ni ville pattedyrarter i Kruger nasjonalpark fant tydelige mikrobiomgrupper hos rovdyr,…
Les saken →
Jernspurvens vårtrekk ved Hel forskjøv seg opptil 8,3 dager fram på 61 år
Standardiserte ringmerkingsdata fra Nord-Polen viste at første, midtre og siste fase av jernspurvens vårtrekk flyttet seg henholdsvis 4,8,…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.