Hopp til innhold

Unge dunhalsstorker brukte rundt tolv ganger større areal enn voksne fugler

African woolly-necked stork walking through grass in KwaZulu-Natal, South Africa
Forskning · Økologi

En GPS-studie fra KwaZulu-Natal i Sør-Afrika fant tydelige forskjeller i arealbruk mellom voksne og unge dunhalsstorker (Ciconia microscelis). Studien ble publisert 21. februar 2026 i Urban Ecosystems og fulgte fugler i det menneskepåvirkede landskapet rundt eThekwini og Richmond, der arten har ekspandert kraftig inn i urbane og forstadsområder siden 1990-tallet.

Forskerne utstyrte sju voksne og fire unge storker med sendere og fulgte hver fugl i minst ett år. Fuglene ble sporet i gjennomsnitt i rundt 723 dager og ga til sammen 295 976 GPS-posisjoner. Studien sammenlignet arealbruken hos de to aldersgruppene, daglige bevegelser, habitatvalg, næringssøk under hekking og bruk av nattlige hvileplasser.

Unge fugler brukte rundt tolv ganger større areal enn voksne

Forskjellen i arealbruk var stor. Området som rommet 90 % av hver fugls registrerte bevegelser, var i gjennomsnitt 16,5 km² hos voksne og 197,8 km² hos unge fugler — omtrent tolv ganger større i de beskrivende gjennomsnittene. Fordi bare sju voksne og fire unge fugler ble sporet, gjorde forskerne ingen formell statistisk sammenligning av størrelsen på disse bruksområdene. Daglig bevegelse kunne analyseres mer direkte og varierte med både alder og årstid. Modellert bevegelse var rundt 2,4 km per dag for voksne i tørketiden og 5,2 km i regntiden, mot henholdsvis 6,5 og 7,3 km per dag hos unge fugler.

Beregnet daglig bevegelse hos voksne og unge dunhalsstorker i tørr- og regntid
Unge storker beveget seg lengre per dag enn voksne, og begge aldersgruppene beveget seg mer i regntiden. Figur 2 fra Gula & Downs (2026), Urban Ecosystems, CC BY 4.0.

Voksne valgte boligområder, mens unge brukte våtmarker og grasland

Habitatvalget endret seg også med alder. Voksne valgte tydelig urbane og rurale boligområder i begge årstider, mens de unngikk plantasjer, gras- og buskland, skog og jordbruksarealer. Unge storker brukte et bredere spekter av leveområder og valgte særlig våtmarker og elver samt gras- og buskland, samtidig som de unngikk skog og jordbruksarealer. De valgte urbane områder tydelig bare i regntiden. Til tross for disse mønstrene på bestandsnivå var de fleste enkeltfuglene forholdsvis generalistiske i habitatbruken, med stor variasjon mellom individer.

Habitatvalg hos voksne og unge dunhalsstorker i ulike habitater og årstider
Voksne valgte tydelig urbane og rurale boligområder, mens unge fugler valgte våtmarker og elver samt gras- og buskland. Figur 3 fra Gula & Downs (2026), Urban Ecosystems, CC BY 4.0.

Voksne brukte langt færre nattlige hvileplasser

Det samme mønsteret kom fram i bruken av nattlige hvileplasser. Voksne brukte i gjennomsnitt 9,6 slike steder, mens unge fugler brukte 55,5. Gjennomsnittlig avstand mellom hvileplasser på påfølgende netter var bare omtrent 0,3 km hos voksne, men 2,3 km hos unge storker.

Seks hekkende fugler ble også fulgt gjennom ti hekkeforsøk. Næringsturene varte fra én til 27 timer og gikk fra 103 meter til 15,7 km fra reiret, men de lengste og fjerneste turene ble hovedsakelig gjort av én hunn fra et ruralt område. Hos de sporede hekkefuglene var gjennomsnittlig varighet på turene falt fra omkring 3,0 timer under ruging til 2,4 timer mens ungene ble matet, mens gjennomsnittlig maksimal avstand fra reiret lå rundt 0,9 km i begge periodene. Forskerne fant dermed at hekkende voksne vanligvis ikke trengte å bevege seg langt under ruging eller når de skaffet mat til ungene.

Forskerne tolker den begrensede arealbruken hos voksne som en del av artens vellykkede tilpasning til urbane områder i KwaZulu-Natal, der hager, avfallsområder, tilleggsfôring og naturlige byttedyr gir konsentrerte matressurser. Unge fugler beveger seg derimot mer i perioden etter at de har forlatt oppvekstområdet, før de etablerer seg, og forfatterne foreslår at sosial utvikling også kan påvirke bruken av elver, estuarier og avfallsområder.

Forfatterne påpeker at de ikke kunne gjøre en god sammenligning med fugler i naturlige leveområder andre steder i Afrika. Bare én voksen hunn fra et ruralt område ble fulgt, fordi sky fugler utenfor urbane områder var langt vanskeligere å fange enn byfugler som var vant til mennesker og mat. Resultatene beskriver derfor først og fremst den uvanlige urbane bestanden i KwaZulu-Natal.

Kilder og bildekreditering

  1. Gula, J., & Downs, C. T. (2026). Spatial use of African Woolly-necked Storks (Ciconia microscelis) in a South African mosaic landscape. Urban Ecosystems, 29, 65. https://doi.org/10.1007/s11252-026-01923-7Primary peer-reviewed open-access article published 21 February 2026 under CC BY 4.0. Seven adults and four immature African woolly-necked storks were GPS-tracked for at least one year, yielding 295,976 locations. Adults had much smaller utilisation areas and stronger selection for residential habitats than immature birds.

Bilde: Bernard Dupont — vill dunhalsstork (Ciconia microscelis) i Eshowe, KwaZulu-Natal, Sør-Afrika, 31. desember 2018; representativt regionalt bilde, ikke en av de GPS-merkede fuglene. Kilde: Wikimedia Commons. · CC BY-SA 2.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Dunhalsstork Ciconia microscelis Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.