Eikespett levde i mindre grupper i mer urbane territorier
En fireårig studie av eikespett fra mindre til mer urbaniserte deler av Californias sentrale kyst i USA fant tydelige forskjeller både i hvilke strukturer fuglene brukte som spiskamre, og i hvordan de sosiale gruppene var satt sammen. De mer urbaniserte territoriene hadde færre store eiketrær i nærheten, spiskamre oftere i palmer og strømstolper og mindre grupper. Antallet flygedyktige unger gikk derimot ikke direkte ned med urbaniseringsgraden.
Eikespett (Melanerpes formicivorus) kan hekke både som par og i kooperative grupper med flere hekkefugler og ikke-hekkende hjelpere. Studien gjaldt underarten Melanerpes formicivorus bairdi. Gruppene vedlikeholder også felles spiskamre der de hakker ut hull i trær eller menneskeskapte konstruksjoner og lagrer eikenøtter og annen mat.
Færre eiketrær og andre spiskamre
Forskerne fulgte 107 aktive territorier i Santa Barbara, Goleta og Montecito fra 2021 til 2024. Historisk var området dominert av chaparral, eikeskog og vegetasjon langs vassdrag. Eikearten Quercus agrifolia dominerer de historiske eikeskogsområdene, mens Platanus racemosa er et fremtredende treslag langs vassdrag og i bebygde områder.
Urbaniseringsgraden ble uttrykt med en samlet indeks basert på kunstig nattlys og andelen tette flater som asfalt og betong. Rundt hovedspiskammeret i hvert territorium telte forskerne voksne trær av Quercus agrifolia innenfor 150 meter og målte avstanden til nærmeste tre.
Antallet eiketrær avtok med økende urbanisering, og nærmeste voksne eik lå som regel lenger unna i de mer urbaniserte områdene. Typen spiskammer fordelte seg også tydelig med urbaniseringsgraden: eik og Platanus racemosa var knyttet til mindre urbaniserte territorier, prydtrær til mellomnivåene og palmer og strømstolper til de mest urbaniserte områdene. Palmer var den vanligste typen spiskammer i denne bestanden, selv om de er introdusert i studieområdet.
Strømstolper og mindre grupper
I alle de årlige registreringene til sammen fant forskerne grupper med bare ett par 52 ganger og kooperative grupper 238 ganger. Parhekking ble vanligere med økende urbanisering. Gruppestørrelsen ble beregnet som det høyeste antallet voksne fugler som ble sett samtidig i et femminutters intervall under de standardiserte observasjonene. Den varierte fra to til sju voksne fugler, med et gjennomsnitt på 3,74, og viste en tydelig nedgang med økende urbanisering.
Samlet var gruppestørrelsen sterkest knyttet til hvilken type spiskammer fuglene brukte. Territorier med spiskammer i eik eller Platanus racemosa hadde de største gruppene, mens territorier med spiskammer i strømstolper hadde de minste. Grupper som brukte palmer, var også tydelig større enn grupper som brukte strømstolper, selv om begge typene forekom ved omtrent like høy urbaniseringsgrad. Forskerne mener derfor at selve typen og kvaliteten på lagringsstrukturen er en viktig del av det sosiale mønsteret.
En mulig forklaring er hvor mye mat de ulike strukturene kan lagre. Eikespett lager nye lagerhull gradvis, og både tilgjengelig overflate og hvor lenge et spiskammer blir stående, påvirker hvor mange hull det kan romme. Forskerne foreslår at strømstolpenes mindre overflate og det at stolpene skiftes ut, kan begrense hvor store lagre som rekker å bygges opp. Selve lagringskapasiteten ble ikke målt i studien, så dette er en foreslått forklaring, ikke en påvist mekanisme.
Antallet flygedyktige unger fulgte gruppestørrelsen
Forskerne registrerte fra null til tre flygedyktige unger per territorium, med et gjennomsnitt på 0,64. Større grupper hadde flere unger, men antallet var ikke direkte knyttet til urbaniseringsgraden. Når gruppestørrelsen ble tatt med i analysen, ga analysen heller ikke støtte for tydelige parvise forskjeller i antall flygedyktige unger mellom typene spiskammer. Antallet flygedyktige unger hang dermed sterkest sammen med gruppestørrelsen, ikke med urbaniseringen i seg selv.
Feltopplegget setter grenser for hvordan dette resultatet kan tolkes. Hvert sted ble observert i minst tre perioder på 30 minutter med to ukers mellomrom fra mai til midten av juli, og fuglene ble ikke fanget og ringmerket. Unger som fortsatt var inne i reirhullene, kunne også bli oversett. Studien gir derfor et estimat for vårhekkingen, ikke for hele året; i bestander som er undersøkt tidligere, har vårkull utgjort om lag 84 % av hekkeforsøkene.
Studien skiller dermed mellom to mønstre som lett kan blandes sammen. Palmer og strømstolper ser ut til å gjøre det mulig for eikespett å holde stand der det historiske skogdekket er redusert, men spiskamre i strømstolper hang sammen med mindre grupper. Forskerne konkluderer med at endringer i habitat og ressursbruk bidrar til mindre grupper og mer parhekking i de mest urbaniserte områdene, mens antallet flygedyktige unger om våren var tettere knyttet til gruppestørrelsen enn til urbaniseringen i seg selv.
Økologi
Lignende nyheter
Knoppsvaner i innlandet hadde bedre vinterkondisjon til tross for hardere vintre og tilleggsfôring
En studie av 853 knoppsvaner fra fire polske vinterområder fant bedre kroppskondisjon i innlandet enn ved den mildere…
Les saken →
Tarmmikrobiomene hos ni Kruger-pattedyr grupperte seg tydeligere etter diettype enn art
En studie av 89 kvalitetsfiltrerte avføringsprøver fra ni ville pattedyrarter i Kruger nasjonalpark fant tydelige mikrobiomgrupper hos rovdyr,…
Les saken →
Jernspurvens vårtrekk ved Hel forskjøv seg opptil 8,3 dager fram på 61 år
Standardiserte ringmerkingsdata fra Nord-Polen viste at første, midtre og siste fase av jernspurvens vårtrekk flyttet seg henholdsvis 4,8,…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.