Hopp til innhold

Lavrike vinterbeiteflekker var sjeldne i to skogskaribuområder på Newfoundland

Woodland caribou in Newfoundland, Canada

Langtidskartlegging med satellittdata i to områder med skogskaribu (Rangifer tarandus caribou) på Newfoundland, Canada viste at lavrike vinterbeiter med høy biomasse var sjeldne og spredt i landskapet, framfor å danne store sammenhengende områder. Studien rekonstruerte årlig lavvolum fra 1984 til 2022 i områdene Gros Morne og Gaff Topsails, der bakkenær og trelevende lav er en viktig del av vinterbeitet.

Feltmålinger forankret nesten fire tiår med satellittanslag

Forskerne kombinerte Landsat-tidsserier med årlige vegetasjonskart og feltmålinger fra 66 prøveflater. Det ble laget egne modeller for barskog, våtmark, åpent markland og buskvegetasjon. Når alle prøveflatene ble sett under ett, samsvarte beregnet og målt lavvolum forholdsvis godt.

Kartene viste at lavvolumet var lavt i store deler av begge områdene. Blant vegetasjonstypene som ble kartlagt, hadde moden barskog de høyeste beregnede lavvolumene og dermed den største estimerte beitetilgangen.

Lavvolumet økte, men raskere i Gros Morne

Det beregnede lavvolumet økte generelt fra begynnelsen av 1990-årene i begge landskapene, men økningen gikk raskere i Gros Morne enn i Gaff Topsails. Forfatterne foreslår at vernet i Gros Morne nasjonalpark kan ha bidratt til forskjellen, mens historiske forstyrrelser i Gaff Topsails kan ha bremset den tidlige gjenveksten. Studien skilte ikke eksperimentelt mellom effekten av vern og tidligere forstyrrelser, så dette er tolkninger av de ulike utviklingsforløpene, ikke påviste årsaker.

Vinterbeiter med høy lavbiomasse var fortsatt uvanlige

Forskerne omregnet også de kartlagte lavanslagene til biomasse. Flekker som nærmet seg omtrent 3 000 kg lav per hektar – et nivå som beskrives som typisk for skogbestander som skogskaribu foretrekker om vinteren – var sjeldne, men forekom spredt i begge landskapene framfor å være samlet i ett lite område.

Kartene beskriver beregnet beitetilgang, ikke direkte bruk av hver flekk hos karibuen i de enkelte studieårene. Verdien ligger derfor i å vise hvor større lavressurser sannsynligvis finnes, og hvordan de endret seg over tid. Forfatterne presenterer langtidskartleggingen som et verktøy for å vurdere vinterhabitat og støtte arbeidet med å bevare skogskaribu på Newfoundland.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Rein Rangifer tarandus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.