Hopp til innhold

Ni trekkende vadefuglarter samlet seg på en byttedyrsrik strand i Kerala til tross for mange rovdyr

Common Greenshank in wetland habitat at Bhigwan, India
Forskning · Økologi

En ni år lang studie i Kadalundi–Vallikkunnu Community Reserve på vestkysten av Kerala, India viste at ni trekkende vadefuglarter samlet seg sterkest på reservatets sandstrand, der tettheten av byttedyr, vadefugler og menneskelig forstyrrelse var høyest. Rovdyrtettheten var også høy der, men rovdyrenes angrepsrate var lavere på stranden enn i mangroven og på mudderflatene.

Forskerne sammenlignet mudderflater, mangrover og sandstrand og undersøkte hvordan tetthet og næringsinntak hos vadefuglene hang sammen med byttedyr, rovdyr, andre vadefugler og forstyrrelse. De ni fokusartene var tibetlo (Anarhynchus atrifrons), ørkenlo (Charadrius leschenaultii), sibirlo (Pluvialis fulva), rødstilk (Tringa totanus), gluttsnipe (Tringa nebularia), småspove (Numenius phaeopus), storspove (Numenius arquata), tereksnipe (Xenus cinereus) og sandløper (Calidris alba). Hos alle de ni artene økte tettheten med tettheten av byttedyr og andre vadefugler.

Rovdyr påvirket artene ulikt

Effekten av rovdyr varierte mellom artene. Gluttsnipe, storspove, ørkenlo og sibirlo forekom i lavere tetthet når rovdyrtettheten økte, mens småspove og sibirlo også gikk tilbake der rovdyrenes angrepsrate var høyere. Også næringsinntaket reagerte ulikt mellom artene: større byttedyrtetthet økte inntaksraten hos gluttsnipe og sandløper, mens høyere rovdyrtetthet reduserte inntaket hos storspove, ørkenlo og småspove. De ni artene delte dermed en sterk tiltrekning til byttedyrsrike næringsområder, men reagerte ikke likt på risikoen som fulgte med.

Menneskelig aktivitet endret også næringsnettet

Menneskelig aktivitet påvirket systemet både gjennom forstyrrelse og indirekte. Deponering av fjørfeavfall ga rovdyrene en vedvarende ekstra matkilde og bidro til svært høy rovdyrtetthet og angrepsrate i reservatet. Likevel forble sandstranden det viktigste næringsområdet fordi den samtidig hadde rikelig med byttedyr. Studien målte ikke direkte dødelig predasjon, men dokumenterte ikke-dødelige effekter gjennom redusert næringsinntak hos flere arter. Forfatterne beskriver systemet som et tilfelle der attraktive signaler om gode næringsforhold kan skape en økologisk felle. De anbefaler å fjerne eller kraftig redusere deponeringen av fjørfeavfall, helst med oppstart mellom mai og august når trekkvadefuglene er fraværende eller fåtallige, fordi et brått bortfall av den subsidierte maten i første omgang kan få predatorene til å gå mer over på naturlige byttedyr.

Kilder og bildekreditering

  1. Aarif, K. M., Nefla, A., Musilova, Z., Musil, P., & Estrella, S. M. (2026). Spatio-temporal responses of a migratory shorebird community reflect complex trade-offs among overabundance of predators and disturbance. Ecological Solutions and Evidence, 7(1), e70199. https://doi.org/10.1002/2688-8319.70199Primary open-access research article first published 6 February 2026. Nine years of observations at Kadalundi–Vallikkunnu Community Reserve in Kerala compared densities and intake rates of nine migratory shorebird species across mudflats, mangroves and sand beach. All species concentrated most strongly at the prey-rich sand beach. Poultry-waste disposal subsidised predators, contributing to high predator densities and attack rates; Common Greenshank density decreased significantly with increasing predator density.

Bilde: Tisha Mukherjee / Wikimedia Commons — gluttsnipe (Tringa nebularia) ved Bhigwan i Maharashtra, India, fotografert 12. januar 2026. Representativt indisk artsbilde, ikke fra studieområdet Kadalundi–Vallikkunnu i Kerala. · CC BY-SA 4.0 — https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arter i saken

Gluttsnipe Tringa nebularia Utforsk arten Rødstilk Tringa totanus Utforsk arten Storspove Numenius arquata Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.