Ni trekkende vadefuglarter samlet seg på en byttedyrsrik strand i Kerala til tross for mange rovdyr

En ni år lang studie i Kadalundi–Vallikkunnu Community Reserve på vestkysten av Kerala, India viste at ni trekkende vadefuglarter samlet seg sterkest på reservatets sandstrand, der tettheten av byttedyr, vadefugler og menneskelig forstyrrelse var høyest. Rovdyrtettheten var også høy der, men rovdyrenes angrepsrate var lavere på stranden enn i mangroven og på mudderflatene.
Forskerne sammenlignet mudderflater, mangrover og sandstrand og undersøkte hvordan tetthet og næringsinntak hos vadefuglene hang sammen med byttedyr, rovdyr, andre vadefugler og forstyrrelse. De ni fokusartene var tibetlo (Anarhynchus atrifrons), ørkenlo (Charadrius leschenaultii), sibirlo (Pluvialis fulva), rødstilk (Tringa totanus), gluttsnipe (Tringa nebularia), småspove (Numenius phaeopus), storspove (Numenius arquata), tereksnipe (Xenus cinereus) og sandløper (Calidris alba). Hos alle de ni artene økte tettheten med tettheten av byttedyr og andre vadefugler.
Rovdyr påvirket artene ulikt
Effekten av rovdyr varierte mellom artene. Gluttsnipe, storspove, ørkenlo og sibirlo forekom i lavere tetthet når rovdyrtettheten økte, mens småspove og sibirlo også gikk tilbake der rovdyrenes angrepsrate var høyere. Også næringsinntaket reagerte ulikt mellom artene: større byttedyrtetthet økte inntaksraten hos gluttsnipe og sandløper, mens høyere rovdyrtetthet reduserte inntaket hos storspove, ørkenlo og småspove. De ni artene delte dermed en sterk tiltrekning til byttedyrsrike næringsområder, men reagerte ikke likt på risikoen som fulgte med.
Menneskelig aktivitet endret også næringsnettet
Menneskelig aktivitet påvirket systemet både gjennom forstyrrelse og indirekte. Deponering av fjørfeavfall ga rovdyrene en vedvarende ekstra matkilde og bidro til svært høy rovdyrtetthet og angrepsrate i reservatet. Likevel forble sandstranden det viktigste næringsområdet fordi den samtidig hadde rikelig med byttedyr. Studien målte ikke direkte dødelig predasjon, men dokumenterte ikke-dødelige effekter gjennom redusert næringsinntak hos flere arter. Forfatterne beskriver systemet som et tilfelle der attraktive signaler om gode næringsforhold kan skape en økologisk felle. De anbefaler å fjerne eller kraftig redusere deponeringen av fjørfeavfall, helst med oppstart mellom mai og august når trekkvadefuglene er fraværende eller fåtallige, fordi et brått bortfall av den subsidierte maten i første omgang kan få predatorene til å gå mer over på naturlige byttedyr.
ARTER I SAKEN
Arter i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.





