Kjøttmeis flyttet eggleggingen mer enn to uker fram og holdt hekketemperaturene stabile
Kjøttmeis (Parus major) flyttet eggleggingen mer enn to uker fram gjennom seks tiår og fortsatte dermed å hekke under nesten de samme temperaturene, til tross for betydelig oppvarming om våren. Studien ble publisert i Science Advances 24. april 2026 og viser at kalenderdatoer alene kan skjule hvordan dyr faktisk opplever klimaendringer.
David López-Idiáquez og kolleger analyserte mer enn 12 000 hekkeforsøk hos kjøttmeis i Wytham Woods i England fra 1965 til 2023. Forskerne sammenlignet temperaturen på to måter. Først brukte de det samme kalenderintervallet hvert år, fra 15. februar til 5. juni, for å måle hvor mye våren samlet hadde blitt varmere. Deretter flyttet de temperaturvinduet for hvert hekkeforsøk slik at det fulgte det fuglene faktisk gjorde gjennom fem faser: egglegging, ruging, klekking, vekst hos reirungene og utflyging. Dermed kunne de undersøke om klimaet ble varmere samtidig som fuglene selv fortsatt hekket under omtrent de samme temperaturene.
Eggleggingen flyttet seg fram mens våren ble varmere
Gjennomsnittstemperaturen mellom 15. februar og 5. juni steg med 1,88 grader gjennom studieperioden. Kjøttmeisen begynte eggleggingen mer enn to uker tidligere, med en beregnet endring på omtrent 0,28 dager per år. Da temperaturvinduene i stedet fulgte fuglenes faktiske hekketid, var gjennomsnittsforholdene stabile i alle de fem fasene.
Hekketemperaturene holdt seg nesten stabile
Forskerne beskriver dette som termisk homeostase: selv om våren samlet ble varmere, holdt fuglene temperaturene de opplevde under hekkingen nær det samme langtidsnivået ved å hekke tidligere. Mekanismen er fenologisk plastisitet, altså at tidspunktet for en sesongbestemt biologisk hendelse kan forskyves som respons på miljøforholdene.
Temperaturene som ble opprettholdt, var også biologisk relevante. Flere mål på reproduksjon – kullstørrelse, antall flygedyktige unger, utflygingssuksess og antall avkom som senere overlevde og selv kom inn i hekkebestanden – viste ofte buede sammenhenger med temperatur. Resultatene var best rundt middels forhold, ikke nødvendigvis ved stadig høyere temperatur. De stabile temperaturene fuglene opplevde, lå nær nivåene som var knyttet til best reproduksjon.
Mattilgangen kan forklare tilpasningen
Tidspunktet for mattilgangen var en viktig forbindelse. Kjøttmeisunger er sterkt avhengige av sommerfugllarver, særlig larver av brun høstmåler (Operophtera brumata), i den korte perioden med rask vekst i reiret. Studien brukte 45 år med opplysninger om den sesongmessige larvetoppen. Tidligere hekking bidro til at fuglene forble samordnet med denne matressursen, og enkelte tilsynelatende sammenhenger mellom temperatur og hekkesuksess ble svakere når avviket fra larvetoppen ble tatt med i analysen.
Reproduksjon & utvikling
Lignende nyheter
Skjestorkkolonien ved Therthangal var tilbake på 12 aktive reir etter full hekkesvikt
Seks hekkesesonger ved Therthangal Bird Sanctuary i Tamil Nadu varierte fra 12 aktive reir hos skjestork i 2022–2023…
Les saken →
Vipe hekket senere og tjeld tidligere jo lenger nord i Storbritannia
Femti år med britiske reirdata viste at vipe hekket senere mot nord, mens tjeld forskjøv hekkingen tidligere, med…
Les saken →
Sen vårfrost hang sammen med rundt 4 % mindre egg hos svarthvit fluesnapper
Etter at kraftig aprilfrost skadet nyutsprunget eikeløv ved Valsaín i sentrale Spania, la svarthvit fluesnapper rundt 4 %…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.