Blåmeis la egg tidligere og fikk flere unger på vingene der det var mer stedegen eik

16. januar 2026

Forskning: Reproduksjon & utvikling, Økologi

En niårig studie av blåmeis (Cyanistes caeruleus) ved 20 skotske reirkasselokaliteter fant tidligere egglegging der det var mer stedegent løvverk, særlig eik. Lokaliteter med mer stedegen eik fikk også flere unger på vingene. Forskerne sammenlignet hekkingen med tresammensetning, temperatur og menneskelig befolkningstetthet langs en 40 km lang gradient fra urbane til mindre urbane områder.

På territorienivå hang større mengde løvverk fra stedegne trær sammen med tidligere dato for første egg, og sammenhengen var særlig tydelig for stedegen eik (Quercus spp.). Mer løvverk fra fremmede treslag hang derimot sammen med mindre kull, både rundt de enkelte territoriene og på lokalitetsnivå.

Lokaliteter med mer stedegen eik fikk flere unger på vingene

Antallet unger som kom på vingene var høyere på lokaliteter med mer løvverk fra stedegen eik og lavere på lokaliteter med mer løvverk fra fremmede treslag. Territorier med høyere menneskelig befolkningstetthet fikk også færre unger på vingene. Resultatene kom fra analyser der vegetasjon, urbanisering og temperatur ble vurdert samtidig, framfor at «urbant» ble behandlet som én enkelt miljøfaktor.

Varmere forhold hang sammen med tidligere egglegging, men også med mindre kull og færre unger på vingene. De negative sammenhengene mellom fremmed løvverk og både kullstørrelse og antall flygedyktige unger var sterkere i kjøligere vårer.

Eik hang også sammen med mer larveføde

Forskerne samlet inn sommerfugllarver i hekkesesongene 2021 og 2022 fordi larver er viktig føde for blåmeisunger. Mengden larver økte med mengden stedegen eik på lokalitetsnivå. Forfatterne mener derfor at mattilgang er en sannsynlig biologisk kobling mellom tresammensetning og hekkesuksess: områder med mer eik kan huse mer av den virvelløse føden ungene trenger mens de vokser.

Stedegen eik hang sammen både med flere larver og bedre reproduktive resultater, noe som støtter mattilgang som forfatternes sannsynlige forklaring på mønsteret. Larvene ble undersøkt i to hekkesesonger, og forfatterne påpeker at det totale antallet som ble samlet inn var relativt lavt.

Hvilke trær som plantes kan være viktigere enn bare mengden trær

Forfatterne anbefaler derfor at beplantning i byområder vurderer den økologiske funksjonen til treslagene, ikke bare hvor mye tredekke som etableres. Stedegne arter som eik kan støtte mange sommerfugllarver, mens enkelte fremmede, nært beslektede treslag også kan være nyttige dersom de huser tilsvarende mengder virvelløse byttedyr.

Hovedbildet er at forskjeller i blåmeisens hekking gjennom bylandskapet hang sammen med konkrete miljøegenskaper, ikke urbanisering alene. Tresammensetning, mattilgang, temperatur og menneskelig befolkningstetthet bidro samlet til å forklare variasjon i både tidspunktet for egglegging og hvor mange unger som kom på vingene.

Kilder og bildekreditering

Branston, C. J., Capilla-Lasheras, P., Haugh, C., Baker, P. J., Reid, R., Griffiths, K., White, S., & Dominoni, D. M. (2026). Native trees are related to advanced bird breeding phenology and increased reproductive success along an urban gradient. Ecology, 107(1), e70294. https://doi.org/10.1002/ecy.70294Primary peer-reviewed open-access study using nine years of blue tit nest-box data from 20 Scottish sites.

Bilde: keith gallie — blåmeis (Cyanistes caeruleus) på en kvist, 9. oktober 2017. Illustrasjonsfoto, ikke fra den skotske studien. Wikimedia Commons/Flickr; CC BY 2.0. · https://creativecommons.org/licenses/by/2.0/ · Kilde