Hopp til innhold

Nordlig barasingha foretrakk blandede grasmarker og unngikk sterkt forstyrrede rene Saccharum-områder

Two barasingha males standing in grass in India
Forskning · Økologi

En preprint fra 2026 om nordlig barasingha (Rucervus duvaucelii duvaucelii) fant at grasmarksstruktur og menneskelig forstyrrelse hang tett sammen med habitatbruken langs øvre Ganges i Nord-India. En preprint er et forskningsmanuskript som gjøres offentlig før formell fagfellevurdering, så funnene må fortsatt regnes som foreløpige. Studien omfattet Jhilmil Jheel Conservation Reserve, Hastinapur Wildlife Sanctuary og omkringliggende ubeskyttede grasmarker.

Forskerne kombinerte vegetasjonsundersøkelser i felt med satellittbaserte NDVI-data og delte grasmarkene inn i fire hovedtyper preget av Saccharum, Phragmites og Typha. NDVI er en satellittbasert grønnhetsindeks som bruker forskjeller i hvordan vegetasjon reflekterer lys til å kartlegge grove forskjeller i vegetasjonsdekke og tilstand over store områder. Tegn til menneskelig forstyrrelse ble registrert på rundt 77 % av de undersøkte grasmarksflatene. Rene Saccharum-grasmarker hadde høyest forstyrrelsesnivå, mens Phragmites–Typha-områder hadde lavest.

Registreringer i felt og bevegelsesdata fra to radiomerkede barasinghaer viste mer konsekvent bruk av blandet vegetasjon, særlig Saccharum-dominerte blandinger og Phragmites–Typha-blandinger, mens sterkt forstyrrede, rene Saccharum-områder ble unngått. De to senderne ga detaljert informasjon om bevegelsene, men et så lite antall merkede dyr kan ikke alene representere alle habitatvalg i den større bestanden.

Habitatbruken endret seg også gjennom året, og vegetasjonsstruktur, hydrologi og forstyrrelse påvirket sammen hvilke grasmarksområder som ble brukt. Forfatterne framhever betydningen av å bevare strukturelt varierte grasmarksmosaikker og redusere menneskelig press, særlig i ubeskyttede deler av Gangesslettens flommarker.

Kilder og bildekreditering

  1. Paul, S., Saha, S., Page, N. V., Pandav, B., & Mondol, S. (2026). Landscape-scale grassland structural heterogeneity and disturbance regimes influence swamp deer habitat utilisation across the upper Gangetic plains, India. bioRxiv. https://doi.org/10.64898/2026.04.20.719689Primary preprint first posted 23 April 2026. Field vegetation surveys and NDVI-based remote sensing across Jhilmil Jheel Conservation Reserve, Hastinapur Wildlife Sanctuary and surrounding unprotected grasslands classified four grassland types. About 77% of plots showed human disturbance. Survey data and two radio-collared northern swamp deer indicated preference for mixed vegetation, especially Saccharum-dominated and Phragmites–Typha mixes, and avoidance of heavily disturbed pure Saccharum patches.

Bilde: Davidvraju / Wikimedia Commons — to barasingha-hanner i India, 18. oktober 2018; representativt artsbilde, kilden oppgir ikke underart; beskåret til 16:9 · CC BY-SA 4.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Barasingha Rucervus duvaucelii Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.